Dagen startet tidlig for en liten gutt og min mann. Klokken 04.30 ringte vekkerklokken, svigerfar måtte rekke flyet. Altfor tidlig på en lørdag, men etter gårsdagens fiasko så måtte vi sørge for at han kom seg med dette flyet om ikke annet. Isak er klar uansett når på døgnet, han spretter opp selv om det er midt på natta. Han var klar som et egg, nå skulle bestefar kjøres på flyplassen.
Heldigvis kom bestefar seg hjem denne gangen også, faktisk gikk turen knirkefritt. Så da var lettelsen stor hos oss alle. Vi merker at han er borte, ja spesielt meg. Nå har jeg ikke selskap lenger på dagtid, ingen underholdning heller, men det har nå vært koselig så lenge det varte.
Plutselig ringte telefonen til min mann, og jeg hørte hvordan han begynte å forklare veien opp til huset vårt. Jeg lurte fælt på hvem som skulle komme nå, vi ventet da ikke gjester som jeg visste om. Overraskelsen var derfor stor når min mann sa at det var et blomsterbud på vei, jeg skjønte ingenting her jeg satt.
Inn døren kom budet med en nydelig orkide, full i knopper og med nydelige blomster. Hvilken godhjertet sjel var det som hadde sendt meg denne?
Selvfølgelig var det en av dere, en fast leser av bloggen min hadde funnet ut at hun skulle sende meg en oppmerksomhet. Vet du, jeg har snart ikke ord igjen, og igjen måtte jeg tørke tårene for all godheten som strømmer imot meg. Tuuuusen hjertelig takk, du aner ikke hvor mye det betyr for meg ❤
Hele uken har humøret mitt vært svingende, og idag var intet unntak. Derfor kom denne oppmerksomheten på rett tidspunkt, ja den reddet faktisk dagen. Humøret steg betraktelig, det finnes ikke noe som gleder mer enn en vakker blomst. Så nå sitter jeg her og ser på den mens jeg smiler for meg selv.
Bilen min ble også ødelagt denne uken, så vi så ingen annen utvei enn å få den inn på verksted. Det visste seg at bremseskoene på håndbrekket er gåent, og dette skulle de ha 17200 for å reparere. Jeg ble bare forbanna og lei meg her jeg satt, vi er jo ikke akkurat laget av penger, og vi har ihvertfall ikke 17000 i baklomma vi bare kan dra frem.
Selvfølgelig måtte dette skje nå, og vi som skal på ALS seminar til helgen igjen!! Jeg håper virkelig vi finner en løsning på dette, for jeg vil på det seminaret. Jeg krysser fingrene for at min kjære finner på noe lurt, dette må bare ordne seg!
Nå er kvelden igjen ankommet Breistein, og jeg sitter og venter på “skal vi danse”. Jeg håper dere har det bra, og ønsker av hele mitt hjerte at dere får en fin lørdagskveld alle sammen 🧡
