Aldri har jeg opplevd en mer rolig start på en lørdag , huset var helt stille når jeg våknet idag. Ingen lyd var å høre , og det til tross for at klokken nærmet seg 08.30. Far og sønn hadde forlatt huset for lengst , en fridag ble tidligere i uken bestemt at skulle bli en arbeidsdag. For siden gubben har vært hjemme noen dager nå med dårlig samvittighet så gikk jeg med på at han kunne jobbe idag , og da fikk selvfølgelig en fremtidig yrkessjåfør være med. Det var ingen tvil om at den planen ble godt tatt imot , en liten gutt var oppe før hanen galte idag.
Jeg derimot lå hjemme og dro meg , klokken ble faktisk 10.30 før jeg kom meg opp. Men jeg må innrømme at jeg angret meg når jeg sto opp idag , angret på at jeg ga en finnmarking lov til å jobbe. For idag sto jeg opp til en nydelig høstdag , sola var kommet tilbake. De var i vertfall heldig med været far og sønn , og utifra bildene jeg fikk tilsendt så tror jeg de har hatt en strålende dag.
Mor selv måtte bare fortsette arbeidet med et barnerom , jeg skjønner faktisk ikke hvor mye ting det er mulig og trykke inn på et eneste rom. Et titalls søppelsekker har blitt båret ned i løpet av de siste dagene , tre år med gammelt drit har ligget og tatt opp plass. Men innimellom alt det ubrukelige dukket de opp , små skatter fra en svunnen tid. Et gammelt videokamera blant annet , og plutselig ble jeg spent som et lite barn. Jeg visste nemlig hva som befant seg på det kameraet , og det gleder jeg meg til å se nærmere på.
Det er alltid godt når man får ryddet opp i gammelt skrot , det er terapi for sinnet. Men jeg ble litt oppgitt når jeg så alle hjelpemidlene som dukket opp , hjelpemidler jeg knapt nok har brukt. Gjett om jeg var rask med å sende mail til ergoterapauten , her fikk de bare komme og hente en haug med utstyr.
Vi fikk i det minste ryddet opp i det siste skrotet på et barnerom , så nå skal nok det bli plass til Isak sine leker. Gamle leker har også dukket opp , leker en liten gutt ikke visste at han hadde. Det har jo vært julaften hver dag denne uken for han , det dukket stadig opp nye ting. Men jeg ble overrasket over hvor enkelt det var å overtale han til å kvitte seg med ting , så lenge tingene ble gitt videre til noen som trengte det så var det greit.
Nå sitter jeg her godt fornøyd med egen innsats idag og , selv om gubben nødvendigvis ikke var av samme oppfatning. For det første som kom ut av kjeften hans når han kom inn døren var hvorfor vi ikke hadde handlet , alt er ved det vanlige med andre ord.
Plutselig innså jeg at det var den tiden på året igjen , det var igjen tid for Halloween. Nå skal det sies at jeg aldri har vært noe særlig begeistret for denne dagen , men jeg må jo bare innse at denne begivenheten er kommet for å bli. Dessuten er det jo kjekt for barna , det er en dag med mye spenning for de små. Men i år turte vi ikke ta sjansen , bevist har vi latt være å prate så mye om det fremfor en liten gutt.
Da er det godt å ha noen i nærheten som vet råd , selvfølgelig skulle tre barn få litt moro. To små sto plutselig på døra her , og før jeg visste ordet av det var min gutt borte. Nabobarna tok med seg Isak hjem til seg , og der ventet en skattejakt. To videosnutter viser det meste , dette var stor stas. Så tusen takk til våre kjære naboer , jeg tenker en liten gutt har mye og fortelle når han kommer hjem…
🎃🧡
❤