Brått ble det familie gjenforening…

I dag fikk vi besøk av et kjærkomment savnet familiemedlem, og jeg kjente tårene komme når hun kom trippende inn her. Vi har ikke sett henne siden i fjor sommer, men nå har hun vendt hjem igjen. På mange måter føles det ut som om sirkelen nå er fullkommen, og dersom hun slår seg til ro her så har familien vår blitt litt større.

Når jeg ble syk for syv år siden måtte vi ta en hjerteskjærende avgjørelse, en avgjørelse som virkelig knuste hjertet mitt. Jeg kjenner tårene mine kommer bare ved å skrive om det, for denne avgjørelsen er den verste jeg noen gang har tatt. Gi fra seg et familiemedlem er hjerteskjærende, men på det tidspunktet så vi ingen andre utveier.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Året før jeg ble syk bestemte vi oss for å gi vår firbeinte venn et søsken, og siden hunden vi allerede hadde var en gutt så ville vi ha en jente denne gangen. Men siden vi ikke vi ikke var interessert i å få valper mellom to søsken så valgte vi å se etter en liten hund denne gangen. Hunden vi hadde på den tiden var en Cavalier king Charles Spaniel, en fantastisk snill hund som vi fikk beholde i hele 15år.

Vi falt til slutt på valget om å gå for en annen rase denne gangen, og når vi kom over en liten chihuahua valp var vi solgt. På den tiden hadde ikke gubben noe han skulle ha sagt, han jobbet borte og var bare hjemme to helger i måneden. Alt arbeidet med barn og hjem falt på meg alene.  De to hundene fant tonen med en gang, og de ble fort bestevenner. Sorgen var derfor stor når vi måtte omplassere henne to år etter til tantungen min, gubben klarte ikke den store overgangen med en baby, tre andre barn og to hunder.

Akkurat det hadde jeg ingen vanskeligheter med å forstå, i tillegg hadde han fått en syk kone.
Derfor ble det bestemt i et familie råd at vår lille firbeinte venn skulle omplasseres, trøsten var at hun kom til å bli innenfor familien slik at vi kunne se hun når som helst. Hjertet mitt brast når de kom og hentet henne, i to hele uker gråt jeg. For ikke nok med at jeg hadde fått ALS, jeg måtte også gi fra meg det kjæreste jeg hadde.

For to år siden gikk vår firbeinte gamle venn bort, sorgen i familien var stor. Det ble brått så stille i huset, ja selv gubben kjente på det. Det er sjelden jeg ser han gråte, men i det øyeblikket var han utrøstelig. Likevel var det nok jeg som kjente på det mest, for nå hadde jeg ingen selskap lenger når hverdagene kom. Det gikk ikke lang tid før vi innså at vi måtte skaffe oss en ny hund, og siden vår andre hund hadde slått seg til ro i sin nye familie så valgte vi å la henne bli der hun var.

Derfor kjøpte vi en annen chihuahua, gleden var stor når vi kom hjem med vår lille Simba. Han har gitt oss så mye glede, og han forfølger meg hvor enn jeg er. Så kom overraskelsen, en melding på Messenger fikk hjertet mitt til å gjøre et hopp. Det viste seg at tantungen min nylig hadde flyttet inn i en blokk, og det skulle vise seg å bli et mareritt. Naboen hadde sendt inn flere klager til styret om bjeffing fra leiligheten til tantungen min, og nå har hun fått pålegg om å fjerne hunden. Tantebarnet mitt bestemte seg for å sette opp kamera i leiligheten slik at hun kunne observere hunden mens hun var på jobb, og det var da hun skjønte at hun hadde vært maks uheldig med naboene sine.

Ut i fra klagene skulle man tro at det var bjeffing hele tiden, men det viste seg at på det meste var det litt bjeffing to ganger om dagen. Litt må man tåle når man bør i blokk, jeg syns det er helt tragisk at det er så lite som skal til. Når styret i borettslaget først har godkjent for hund i en blokk så må man faktisk akseptere at det kan bli litt bjeffing, jeg syns det er drøyt at man skal få pålegg om å fjerne hunden for så lite.

Så nå er vår kjære Filippa kommet hjem igjen, Simba har fått seg en storesøster for en periode. Jeg skjønner ikke hva naboen klaget på, for en roligere hund skal du lete lenge etter. Mens Simba bjeffer hver gang vi får besøk ligger hun helt i ro, ja hun har faktisk fått Simba til å bli roligere. Jeg var litt spent på å se hvordan Simba ville reagere, for han blir helt i hundre hver gang vi får besøk av andre hunder her. Men vi har kun hatt besøk av hannhunder her, det er første gang han har fått besøk av en tispe.

Vi fikk helt sjokk når hun kom trippende inn her, Simba ble rolig med en gang hun kom. Nå ligger de å sover side om side, vi kunne ikke ha fått en bedre start. Det er tydelig at Filippa kjente oss igjen, jeg har blitt rundsleiket flere ganger i dag og hun har lagt sin elsk over gubben og en liten gutt. Nå er hjertet mitt helt igjen, vårt siste familiemedlem er kommet hjem igjen…