Måned: januar 2021

Ja i dag sto jeg opp til et vinterlandskap igjen , den hvite snøen lyste imot meg. Det var rene påskestemningen ute , blå himmel og en skinnende sol som fikk snøkrystallenne til å danse. I går var jeg veldig spent på hvordan natten kom til å gå , for i natt var det første gang Simba skulle være alene bare med nattevakten. Min datter er nemlig blitt syk etter turen , så hun var helt ferdig i går. Derfor måtte vi utnevne nattevakten til hundepasser , og det er en tittel de kommer til og ha en stund.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men natten hadde gått veldig fint , vi har virkelig fått oss en tillitsfull valp. I et hus der døren aldri står i ro så hadde jeg forventet at det skulle ta en stund før han fant roen , men denne lille tassen har virkelig overrasket meg. Renslig er han også , han gir beskjed dersom han ligger på fanget vårt , og han går ut av sin egen seng når han må på do. Han elsker sengen sin , der kan han ligge i timevis og sove. Men så har vi plassert den litt strategisk også da , jeg tror til og med jeg hadde likt å ligge der med peisvarmen i nærheten.

Så ja jeg er litt overrasket , for han har virkelig funnet seg tilrette fort. I går kveld lå han på fanget mitt og sov i hele to timer , og det var så deilig å kjenne varmen fra en liten kropp. Det er noe terapautisk over det , jeg kunne kjenne hvordan kroppen min sakte roet seg ned.
Det er helt herlig å stå opp for tiden , spesielt når det første som ønsker deg god morgen er en liten logrende hale. Men det aller fineste er å se mine tre eldste barn så engasjert , de bruker all sin fritid på en liten tass.

Likevel er det ingen tvil om at det er mye jobb med en ny valp i huset , men jeg føler likevel det har gått lettere denne gangen. Kanskje fordi vi har litt erfaring nå , vi vet hva det innebærer å ha en liten valp i hus. Men det blir spennende å se hvordan han utvikler seg , det er enda mye han skal lære seg. Foreløpig krever han ikke så mye , litt lek når han er våken er alt som skal til. Ja og kos da , jeg har blitt rundslikket opptil flere ganger i dag. Alt som stikker ut skal bites på , og på meg er det nesen min som er favoritten.

Det er i hvert fall ingen tvil om at hverdagene mine har blitt forandret , det er en sann glede og stå opp til en ny dag for tiden. En liten tass har fylt et tomrom , dagene mine har fått mening igjen. Men ikke bare for meg , hele familien føler på den samme gleden som jeg nå gjør. Han får oss til å glemme alle problemer og utfordringer , han gir oss det pusterommet vi så sårt behøver…

Jeg var ikke akkurat høy i hatten når vi startet vår reise i helgen , spesielt ikke etter å ha sett fredagens nyhetssending.

Men jaggu har vi prøvd å ta forhåndsregler , vi har veid hvert stopp på turen opp og ned i mente.

Jeg var ikke ute av bilen på hele reisen , og når vi kom frem så for jeg rett på rommet.

Likevel ble vi litt overrasket når vi ankom hotellet , for det var mer folksomt enn hva vi hadde sett for oss.

Det viste seg nemlig at et pleiehjem hadde blitt evakuert , og akkurat i den gangen vi bodde var det nå både eldre og andre pleiepasienter.

I en smal gang sto hjelpemidlene på rekke og rad , et ras var årsaken til et fullbooket hotell.

Pleierne gikk i skytteltrafikk mellom rommene , og hvite poser og skitne laken fylte opp en liten gang.

Jeg fikk frysninger på ryggen av hele situasjonen , og jeg bestemte meg for å søke dekning så fort som mulig.

 

Et lite rom ble vårt tilfluktssted , men jeg følte meg slettes ikke trygg.

Den inkluderte frokosten på hotellet ble droppet , vi hadde ikke tenkt å utfordre skjebnen med en fullstappet frokostsal.

Frokost ble inntatt i bilen , det var det eneste stedet vi følte oss trygg.

Og den eneste tanken vi hadde etter en liten tass var hentet , var å komme oss vekk fra Østlandet fortest mulig.

Men det var først når jeg kom hjem at jeg virkelig ble forbanna , en nyhetssending fikk meg til å se rødt.

Lange køer utenfor vinmonopolet fikk meg til å lure , lure på om enkelte har mistet all sunn fornuft.

For nå er tydeligvis alkohol mer viktig , mer viktig enn menneskeliv.

Drit i smittefare og restriksjoner , det er viktigere med et glass vin til middagen.

Jeg ble rystet der jeg satt , når et vinmonopol måtte stenge så stormet folk nabokommunene sine utsalg.

Voksne mennesker ble som små barn , sutrete sto de i kø for å få lørdagsposen sin.

Voksne mennesker som liksom skal gå foran med et godt eksempel , forbilder for våre barn sto nå i kø for å få fylt opp vinglasset sitt.

Vet ikke folk at vi lever i 2021? Har ikke folk fått med seg at netthandel er oppfunnet??

 

Hvis vin og alkohol er så forbanna viktig at du er villig til å ofre nesten alt , så får du heller gå på nettet og bestille!

Jeg er drittlei av å sitte i isolasjon bare for å se at andre gir blanke.

Jeg er lei av å sitte med hjertet i halsen og se på at smittetallet øker.

Det er våre liv som står på spill , men for enkelte er det mer viktig at kaffekoppen blir spritet opp….

Jeg våknet opp sliten men lykkelig i dag , og fra stuen kunne små pipelyder høres. Selv om jeg visste at min datter voktet over en liten skatt så var det fryktelig vanskelig og sovne i går , og jeg har en mistanke om at det gjaldt oss alle. Men en liten skatt fant roen fort , han sovnet klokken 02.00 og våknet ikke igjen før 06.00 i dag. Det var så fantastisk og kunne stå opp til noe i dag , et lite nøste sto klar når jeg kom ut i stuen.

Det har vært en herlig dag , med de tre eldste barna hjemme så har vi virkelig kost oss. Men den største lykken er å se hvor mye denne lille tassen betyr , hvor mye glede han har gitt oss allerede. Det første møte ble helt magisk for meg i går , og jeg kan med hånden på hjertet si at det var kjærlighet med første øyekast. Alt av sorg og problemer forsvant når han kom på fanget mitt , og i et lite øyeblikk var det bare meg og han.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Min datter var helt ferdig i dag når jeg sto opp , hun har virkelig fått prøve seg i natt. Jeg spøkte med at dette kun var en forsmak på det som ventet henne , det vil bli mange våkennetter når hun en dag blir mor. Men når hun hørte det så var talen klar , “glem det mamma , jeg skal ikke ha barn på leeenge”. Nei jeg må nok innse at jeg ikke blir bestemor på en stund , selv om jeg gjerne skulle ha opplevd det også. I følge min datter så er hun allerede blitt mor , jeg er i følge henne blitt Simbas bestemor.

Simba utvider stadig terretoriet sitt , men enda er både kjøkkenet og gangen litt skummel. Men han løper gjennom begge stuene som bare det , og spesielt hvis det er noen bare føtter i nærheten. Han elsker nemlig og jakte på små og store tær , de er nemlig så gode og bite på.

En liten gutt ga meg grei beskjed i går kveld , jeg måtte sende film og bilder til barnehagen. Det han ikke visste var at jeg hadde gjort det allerede , jeg har nemlig tett dialog med barnehagen via mail. Så i dag hadde en stolt gutt kunne vise frem vårt nye familiemedlem til alle barna på avdelingen , det tenker jeg var stor stas for en liten gutt.

Både far og sønn kom tidligere hjem enn vanlig i dag , og utifra skrittene så kunne ikke en liten gutt komme fort nok inn dørene her. “Simbaaaa , nå er jeg hjemme” ropte en lykkelig gutt i gangen , men ikke for høyt for da kunne han jo bli redd. Det ble tydelig at de to har funnet hverandre , de to minste har allerede knyttet et sterkt bånd. Jeg nyter synet av en liten pelskledd venn omringet av fire barn , kjærligheten flommer over. Så nå skal jeg tilbringe litt kvalitetstid med den lille , ja det vil si hvis jeg får lov da , her er det nemlig kamp om oppmerksomheten…

Ventetiden er nå over , og nå er barselstiden godt i gang.

For det er nettopp slik det føles , jeg er blitt mor for femte gang.

Men jeg er ikke den eneste hønemoren , min datter har også blitt mor for første gang.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Turen ble fryktelig lang i går , vi var tydeligvis ikke de eneste som skulle hjem.

Milevis med kø forsinket oss med mange timer , og selv med mange stopp så ble det nok litt for langt for en liten valp.

Jeg kjente hvordan stresset tok meg når han ikke ville spise eller drikke , uansett hva vi prøvde så nektet han helt.

Men når vi kom hjem så skjønte vi det , bilturen hadde tatt på.

Han spydde to ganger med engang vi kom inn døren , så litt bilsyk var nok grunnen.

Stakkars liten , han var nok helt ferdig etter turen.

En liten bit fikk vi i han , og etter litt drikke sovnet han så godt.

Min datter ga grei beskjed om at hun skulle vokte over han i natt , nevnte jeg hønemor?

Alle barna la seg ned på gulvet i går , helt oppslukt i vår lille nye venn.

En liten gutt ville ikke legge seg i går kveld , og det til tross for at også han var helt ferdig.

For når vår nye lille venn begynte og logre med halen mens han satt på fanget til en liten gutt så var det gjort , de to var blitt bestevenner.

“Se mamma , han liker meg”  utbrøt han lykkelig , det var en fryd å se på de.

Men når en liten valp til slutt begynte og spise , ja da sto jubelen virkelig i taket her.

I dag hadde jeg ingen problemer med å stå opp , og jeg var fryktelig spent på hvordan første natta hadde gått.

Det ble tydelig at noen timer søvn hadde gjort underverker , det var en litt tøffere kar jeg sto opp til i dag.

Han er bare helt nydelig , og når han legger hodet sitt litt på skakke hver gang jeg prater til han så smelter jeg helt.

Så nå må dere regne med mye valpeskriving og bilder fremover , for vi har fått en ny baby i hus…

PS : Dere må se videoen midt i innlegget , han er bare såååå fin 💜

Endelig var dagen kommet , bare tanken på et første møte fikk oss til å våkne alle sammen.

En liten gutt har mast non stop siden vi dro , og det endte med hylekonsert på hotellet i går når han innså at han måtte vente en hel natt til.

Heldigvis er gubben godt kjent i området hvor oppdretteren bodde , litt har nå igjen etter mange år med jobb hjemmen ifra.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi ankom faktisk så mye tidligere enn avtalt at jeg måtte sende en melding om vi kunne komme , en smule utålmodig kan du si.

Vi hadde såvidt parkert når ytterdøren gikk opp , og ut av døren kom det en flokk med chihuahuaer.

Den ene mer nydeligere enn den andre , aldri har jeg sett så mange chihuahuaer på en gang.

Så gikk oppdretteren inn igjen , og like etter kom hun ut med et lite nøste.

Et lite hode stakk ut av det røde teppet , og hjertet mitt gjorde et hopp ved synet av det lille nurket.

Under ligger noen bilder av vårt første møte , vi er nå på vei hjem med vårt nye familiemedlem.

Familien vår er nå komplett , nå skal vi bruke turen hjem på å bli bedre kjent.

Ventetiden er nå over , velkommen hjem til oss lille venn 💜

Jeg visste jeg skulle ha tatt meg av hotell bestillingen , alltid skal ting skje så fort når gubben gjør ting.

Gudene skal vite at jeg så frem til å strekke meg ut i går , men først måtte jeg komme meg inn døren.

Ja for jeg så det med en gang vi sto utenfor rommet , var ikke denne døren litt i minste laget?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg gikk fra en dør til en annen , ungikk den første men nå var det på an igjen.

“Kom deg inn og lukk døren etter deg” , hahaha, morsom han gubben min , NOT!!

Jeg stoler ikke akkurat på han etter tidligere erfaringer , og det er ikke rent få heller.

En bok kunne blitt skrevet om alle de gangene jeg har sittet fast bare fordi gubben mener det går , ikke hjelper det og nekte heller , for da tar han bare over styringen.

Men hvis jeg ikke ville sove ut i gangen så måtte jeg inn , en stille bønn ble bedt mens jeg prøvde å manøvrere stolen igjennom en miniatyrdør.

Jeg hørte hvordan rullestolen gnisset seg forbi dørkarmene , men lettelsen var stor når jeg faktisk kom inn.

Men det var ikke noe bedre inne , jeg burde jo ha skjønt det på døra.

Det var så lite at du måtte gå ut igjen for å tenke , du kunne bare glemme og skifte mening her inne for det var det ikke plass til.

Det var faktisk så lite at de ikke hadde fått plass til vasken på badet under byggingen , den måtte de bygge et eget rom til.

For å få plass til rullestolen måtte vi ommøblere hele rommet , ja det vil si senga , for det var det eneste møblemanget de hadde fått plass til.

Men kun EN seng faktisk , en seng til tre stykker.

Hadde gubben glemt noe vesentlig kanskje , hadde han glemt og oppgi at vi faktisk var tre?

“Ja det er jo bare en natt” sa gubben , men de ordene skulle han snart få angre på.

Når jeg måtte på toalettet begynte glosene igjen og komme , med meg hengende i armene gikk han rundt seg selv for å finne en mulig vei.

Men det var når vi skulle legge oss at han innså galskapen , “Æ får jo fa#n bare plass til en halv rævskinke”.

Vi var heldigvis så slitne at vi sovnet alle mann , men den roen varte ikke lenge.

For rett utenfor vinduet var det et fæla bråk , råneklubben “grei” hadde nå inntatt plassen.

Aldri hadde jeg forventet rånere her oppe , på en gudsforlatt plass kun bestående av industri og en flyplass.

Men akkurat her har de lagt et bygg som lokket til seg ungdommene , Mcdonalds lå rett ved siden av.

Hele natta har jeg hatt diskotek og burning inne på rommet vårt , kun en dårlig isolert vegg hindret de fra å komme inn.

Det ble ikke stille før nærmere 06.00 , og da var det bare for oss og stå opp.

Men en liten gutt er den eneste som virkelig har sovet i natt , han har storkost seg mellom oss.

Det er et under at jeg ikke har blåveis her jeg sitter , for aldri har jeg blitt slått og sparket mer enn i natt.

Men en ting var alle tre enige om når vi våknet , dette ble siste gangen gubben fikk bestille alene.

Hans egne ord satte et punktum for dette hotell oppholdet , “neste gang bestiller du!”….

 

PS : Men det betyr ingenting nå , for nå skal vi endelig hente vårt nye familiemedlem 💜

Det er ingen tvil om at vi har hatt en annerledes lørdag , det var så deilig å komme seg tilbake på landeveien igjen.

Hadde det vært opp til meg så kunne vi ha tilbrakt alle våre dager på veien , besøkt alle stedene Norge har og by på.

Men jeg tror ikke en liten gutt er helt enig med meg på det området , for det gøyeste han vet med turen er å komme frem.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi har kun hatt tre små stopp på turen så jeg skjønner han godt , det er ikke like lett når man er liten og har mye energi.

Jeg føler vi har kjørt gjennom alle årstider , vi kjørte fra høstvær og regn , og etter to timer havnet vi igjen inn i vinterland.

Men det har skiftet fort på veien , fra brøytekanter til bart landskap igjen.

Men på Hemsedal fikk vi den vinteren vi alltid har ønsket oss , og på gradestokken kunne vi lese av 4,5 kuldegrader.

Gubben må gjerne skryte på seg at han er finnmarking , men kulde tåler han ikke lenger.

Med fleecejakken på skrudde han varmen i bilen opp på full guffe , og selv om han etter en stund fikk en lettere rødfarge i ansiktet så var det ikke snakk om å justere ned ett par grader.

Så når han like etter spydde ut gloser til en billist fremfor seg som kjørte litt forsiktig på de snødekte veiene som gubben sa var sommerføre så kunne jeg ikke dy meg , “gjelder det temperaturen også kjære” sa jeg lettere sarkatisk. Det ble stilt etter det.

Det er rart hvordan tiden går så fort når man er på tur , plutselig var vi på Hønefoss.

Endelig kunne vi fortelle en utålmodig liten gutt at vi nærmet oss , men vi hadde ikke før tenkt den tanken før et skilt kom opp langs veien.

Ved Lunner var det selvfølgelig omkjøring , og plutselig føltes det som at vi var havnet på fjellet igjen.

Jeg syns det var noe kjent med landskapet vi nå bevegde oss inn i , minner begynte å komme tilbake.

” Hvor er vi?” spurte jeg gubben , men der var ingen hjelp og få.

I frykt for å være på villspor ymtet jeg forsiktig frempå , “jeg syns det minner om Nannestad”

Min bror bodde nemlig der for mange år siden , og det skulle vise seg at mine antagelser ikke var helt på villspor likevel. For når Nannestad skiftet lyste i mot så sukket jeg litt inni meg , et vakkert vinterlandskap lå nå rett fremfor oss.

Etter å ha tilbrakt milevis på en lang humpete landevei kunne vi endelig skimte flyplassen i det fjerne , nå var det bare ett par kilometer igjen.

Litt over klokken fem var vi endelig fremme på et velkjent hotell , et hotell jeg har komiske minner fra.

For dette hotellet har vi vært på før , og da fikk jeg et ublidt møte med en elektrisk svingdør.

Du vet de dørene der det er plass til flere på en gang i hver sin luke , og så vidt jeg kunne se så var det kun en inngang.

Gubben løp som vanlig inn før jeg fikk sukk for meg , så jeg så ingen andre valg enn å ta sats.

En liten gutt gikk bak med bestemoren sin , og jeg glemmer aldri uttrykket på de to når jeg kjørte inn.

For inn i døren kom jeg , men der var det også bom stopp. Folk kom løpende fra alle kanter , men gubben sto bare med hendene i kryss og spydde ut gloser. Jeg kom meg omsider ut igjen , men den opplevelsen har forfulgt meg siden.

Så idag når gubben igjen løp inn en svingdør og ventet på at jeg skulle komme inn samme vei så ristet jeg bare på hodet , jeg har nemlig lært av mine feil.

Men nå er vi i hvert fall fremme , så nå blir det bare kos resten av kvelden. Jeg ser frem til å strekke meg ut i senga etter en lang dag i rullestolen , og bare slappe av fremfor TVen.

En liten gutt klarte å rote til hele rommet før vi hadde kommet inn , en prestasjon i seg selv.

Så nå må vi prøve å få ut litt energi på gutten , eller rettere sagt JEG må finne på noe lurt.

Gubben har allerede lagt seg rett ut , og kjenner jeg han rett så blir han vel liggende…

Klokka var ikke mer enn 06.15 når jeg hørte en buldring i trappa , en lyd man sjelden hører på en lørdag her i huset.

Skyvedøren gikk som vanlig opp med et smell , at den døren henger enda er et mirakel.

En liten gutt kom som alltid inn først , full av energi og hoppende som et lite kengurubarn som hadde forlatt mors pung for første gang.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men buldringen i trappa vedvarte såpass lenge , så lenge at jeg faktisk ble en smule bekymret der jeg lå.

Som en full sjømann kom gubben inn døren , sjanglende prøvde han og sette en fot foran den andre.

En liten gutt hadde ikke fått fullført setningen sin engang før dyna mi ble dratt av , og mens jeg dinglet i løse luften i gubbens armer hørte jeg ordene til en liten gutt.

“Er du våken mamma” ble med ett et unødvendig spørsmål , var jeg ikke våken så var jeg det i hvert fall nå.

I Evas drakt ble jeg sluppet ned på en kald toalettring , og rundt meg spratt en nyfødt kenguru.

Gubben klager over manglende fred og ro , jeg aner ikke har han prater om!

Det er alltid like koselig å høre “nå tisser du mamma”, livet kan vel ikke bli mer perfekt enn det.

Ja eller høre hvor rare puppene mine ser ut , det gir en ekstra boozt på selvtilliten min.

Men når jeg utbrøt “de er rare fordi du har dratt så mye i de” ble det plutselig slutt på alle spørsmålene , en liten gutt stirret på meg med et blikk av både frykt og nysgjerrighet.

Ja sånn går nå dagene her i huset , men idag hadde jeg ikke tid til å svare på alle spørsmålene som nå kom perler på en snor.

Heldigvis kom en utålmodig finnmarking meg til unnsetning , sa jeg virkelig heldigvis???

Men ja nå er vi altså i gang , første stopp ble som alltid Voss.

Her spiser vi alltid frokost på bensinstasjonen , ingenting er som en lunken manipulert stor grillpølse når du skal starte dagen , ja det er i hvert fall gubben sine ord.

Nå er vi på vei opp mot de hvitkledde topper , vi beveger oss inn i vinterlandskapet.

Jeg krysser fingrene for turen går knirkefritt denne gangen også , heldigvis har jeg en yrkessjåfør bak rattet.

Bak i bilen sitter en liten gutt , syngende for full hals på den samme sangen som han har synget på de siste to timene.

Men jeg nyter det , for med en barnestemme i ørene og et landskap som stadig endrer seg utenfor vinduet så kjenner jeg på det , dette er livet på sitt beste….

Ps: Været er ikke akkurat på vår side denne gangen 

Jeg kan ikke annet enn å smile her jeg sitter , igjen har dere stilt opp sammen med meg. Jeg har ingen kontroll over hvor mange mail som er sendt , men at det er mange det er det ingen tvil om. En helsebyråd har fått litt av en start på helgen , jeg syns jeg ser henne fremfor meg. Nå er det bare å vente , og håpe på at vi blir hørt. Mailer fra nesten alle stedene i landet burde hjelpe på , det viser i det minste hvor mange jeg har i ryggen.

Så tusen takk til dere alle , dere stiller opp igjen og igjen. Det trenger ikke alltid være så mye bestandig , men når vi er flere så kan vi faktisk gjøre en forskjell. Det er det jeg håper på nå , at vi sammen kan endre systemet en gang for alle. Jeg har til og med fått mail fra andre BPA firmaer , firmaer som ønsker å hjelpe. Det betyr veldig mye , for det viser at de også er villig til å strekke ut en hånd. Jeg er kanskje storforlangende , men det er tross alt mitt og familiens liv dette handler om.

Dagen i dag har vært travel , for i morgen må alle være klar. En liten valp venter på oss , og vi er mer enn klar for å endelig treffe han. Gubben måtte være hjemme i dag , så da sier det seg selv at det har gått unna. Jeg våknet opp til ordene “velkommen til min spa og velvære dag”, og det var nok til at hårene på kroppen reiste seg. Siden dusjen gikk i vasken i går så hadde gubben planlagt at den skulle skje i dag , for som gubben så fint sier “du kan ikke dra på tur med en rævlukt over fjellet”.

Jeg tror heller han bør tenke litt på seg selv , for det er ikke meg det stinker mest av her i huset. Men uansett om jeg ville eller ikke så fikk jeg ingen valg , ræva mi ble godt tredd ned i en dusjstol. Nå var det bare å stålsette seg igjen , og når jeg tittet ned på det som engang lignet på ett par bryster så innså jeg at kroppen var klar allerede. Brystvortene hadde igjen forsvunnet , alt som var igjen var to skinnfiller som skvulpet som geleklumper hver gang gubben bevegde på meg.

Gubben sin spa og velvære time var over før jeg visste ordet av det , og den rødglødende huden min lyste i mot meg som en solbrendt Hummer. Skrubbingen til gubben er det ingenting og si på , det er ikke bare døde hudceller som blir fjernet for å si det sånn. Men jeg overlevde denne gangen også , selv om jeg ser ut som jeg har fått andre grads forbrenning. Min datter fikk lakket neglene mine i dag , men når hun påsto det ikke var noen hensikt i og bruke rødfarge så sier vel det sitt.

Så her sitter jeg vorteløs og med en kropp uten hud , men i følge gubben er jeg i det minste klar for tur. Etter at både dusjsåpen og shampo flasken ble tømt så lukter jeg i det minste godt , parfyme er ikke nødvendig her i huset. Siden gubben har slitt meg ut så tror jeg det blir tidlig kveld , og med gubben sin plan om en tidlig start så tror jeg at jeg trenger all den hvile jeg kan få…

Det er så rørende og se på det engasjementet som er i ferd med å bre seg , og det takket være en person.

En dame jeg ble kjent med gjennom bloggverdenen , en dame som har et brennende engasjement for ” oss ” som kjemper en daglig mot systemet.

En dame som gjentatte ganger har strekt ut en hånd , og som nå har gjort det igjen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ved hjelp av sin egen blogg har hun nå bedt sine lesere om og engasjere seg , og nå deler jeg hennes innlegg i håp om at mine lesere vil gjøre det samme.

Det er til nå blitt sendt seks mailer til helsebyråden i Bergen , seks mailer med samme tekst.

En tekst som ikke er til å misforstå , en tekst med et viktig budskap.

“Hva er viktig for deg” er et spørsmål alle syke burde få , et spørsmål som ofte forsvinner i et hav av retningslinjer og byrekrati.

Jeg vil ikke bare eksistere , jeg vil leve et fullverdig liv.

Et fullverdig liv som alle andre , et meningsfullt liv er det jeg ønsker meg aller mest.

Hver dag kjemper jeg meg opp , tre små bokstaver skal ikke få bestemme hvordan jeg skal leve.

Men stadig møter jeg mennesker som kun ser mine begrensninger , alt de ser er et skall.

Alt jeg håper på er en forandring , for noen ganger fører begrensninger til nye muligheter .

Under ligger en link til innlegget til Brit/Kjerringtanker , et innlegg som er verdt å lese.

Hun har satt ord på alt jeg føler , hun har forstått hvordan jeg har det.

Jeg har fått så mange fine meldinger de siste dagene , men jeg har også fått fra noen som ikke forstår.

Kanskje jeg er både vanskelig og utakknemmlig , men om det er det stempelet jeg må ha for å leve mitt liv som jeg vil så lever jeg godt med det.

Kjerringtanker , hva er viktig for deg???

Så tusen takk Brit for alt du gjør , og takk til alle dere som engasjerer dere.

Det betyr så uendelig mye for oss alle , for det er nemlig ikke bare meg som ikke ønsker denne ordningen.

Min mann har vært i mot denne ordningen fra første stund , han ser nemlig det jeg ser.

Men nå er et håp blitt tent , nå håper jeg bare at noen lytter….