Da var endelig dagen her, eller rettere sagt gårsdagen her. Endelig kunne vi igjen benke oss ned fremfor TVen en søndags kveld, for i går begynte det en ny sesong av favoritt serien vår. Vi har ventet både vår og vinter føles det som, men som sagt, i går satt vi igjen klistret alle sammen.
Hva er det jeg prater om?? “Heimebane”så klart! Ingen over og ingen under, endelig var den nye sesongen ute. Det er ikke ofte det dukker opp gode norske serier, men dette er definitivt en av dem, ihvertfall i følge oss. Jeg og min datter satt klistret i fjor (ja til og med mannen i huset), og vi kommer helt klart til å sitte klistret denne sesongen også.
Vi har inngått en pakt, ingen får lov til å se nye episoder uten oss andre, så nå har vi en “date” hver søndag kl.2055 . Denne serien har alt, drama, humor, konflikter og sist men ikke minst, fotball! Den tar også opp reelle samfunns spørsmål, både innenfor fotball men også innenfor psykisk helse og livet generelt.
Så jeg var temmelig fornøyd med tilværelsen i går kveld. Allerede 20.15 satt vi klar, for da var det tid for enda en serie som berører, “113″. Søndagen er helt klart blitt et høydepunkt i uken når det kommer til Tv titting. Jeg hadde jo også en veldig fin dag i går med mye frisk luft og gode stunder med mine 🧡. Så da var det ekstra godt at kvelden også ble så fin.
Men så ble det mandag, og dessverre startet uken dårlig for min datter. Influensaen herjer, og IGJEN har hun blitt smittet. Det er ikke mer enn et par uker siden sist, så det var synd hun måtte igjennom dette enda en gang. Det positive er at foten er blitt bedre (bank i bordet), så nå er det bare influensaen som må beseires så håper jeg at hun snart er å se på fotballbanen igjen. Hun har vært ute fra spill og kamper siden slutten av oktober, og nå ser jeg på henne at det kribler i hele kroppen etter å få spille. Jeg er ihvertfall klar, og gleder meg til å være en del av heiagjengen igjen.
Mandag betyr jo også ny runde med fysioterapi. Jeg har mye smerter for tiden, mye spasmer som ødelegger både nattesøvn og daglige aktiviteter. Det virker litt som om nevrologen har gitt meg opp, for når jeg nevner smertene har han ikke mye å tilby utenom det jeg allerede går på. Jeg vurderer å legge ferien til Amsterdam og besøke en “coffee shop”. Men jeg får vel heller klare meg med det jeg har tror jeg, “påvirket” i rullestol er vel ikke den beste kombinasjonen 😂
Så nå ligger vi her, både jeg og min datter, hun under dynen på sofaen og jeg i stolen under pleddet. Jeg håper bare jeg slipper unna denne gangen og at min datter snart er på beina igjen. Håper dere holder dere friske og raske, og at dere får en fin uke….
