Uventet kjøkkenhjelp…

“I morgen vil jeg ha wok” sa min datter i går, og det var ikke meg hun så på når hun sa det.
For når min venninne er på besøk så er det tre retter som går igjen, wok, Chicken Tandori og Lasagne. De eldste barna har hver sin favoritt, men det er kun godt nok når min venninne lager det.
Venninnen min og jeg har kjent hverandre helt siden barna var små, skjebnen ville det slik at hun og mannen flyttet opp til Vardø ett år etter jeg flyttet dit. Hun var også opprinnelig fra Vestlandet, noe som medførte til at vi klikket godt sammen.

Men så flyttet jeg tilbake til Bergen etter noen år, avstanden ble til å ta og føle på.
Vi holdt likevel kontakten, og hver sommer fikk vi kjærkomment besøk.
Men så fikk mannen jobb på Voss, og igjen fikk jeg min kjære venninne innenfor besøkavstand. Hun har tre gutter som er jevngamle med mine tre eldste barn, så vi har fulgt hverandres barn gjennom oppveksten.
Barna mine elsker henne, og det beste de vet er når hun kommer på besøk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi har virkelig kost oss i dag, og heldigvis er formen min bedre.
Det så nemlig mørkt ut i dag tidlig, for migrenen satt fortsatt i når jeg våknet i dag.
Men litt ekstra søvn gjorde underverker, og når jeg sto opp i dag hadde jeg lagt en plan.
For min datter hadde nemlig kamp idag, og siden det var hjemmekamp så fikk jeg en gylden mulighet til å komme og se på.
Men når min datter hørte hva jeg hadde planlagt protesterte hun høylutt, med mamma på tribunen fikk hun prestasjonsangst.

Hun var redd for at hun ville spille dårligere med meg på tribunen, og hun ville så gjerne gjøre meg stolt.
Men det hun ikke har skjønt er at for meg finnes det bare en fotballspiller i hele verden, bare hun går ut på banen gjør hun meg stolt.
Likevel respekterte jeg hennes ønske i dag, men nå skjønner jeg at det er på tide at jeg stiller meg opp langs sidelinjen igjen. På grunn av korona så har det vært et altfor langt opphold, og det tror jeg er hovedgrunnen til at hun nå ble nervøs når jeg plutselig skulle komme og heie på henne igjen. De vant heldigvis kampen, og nå skal de spille kvalifiseringsrunder i kampen for å rykke opp en divisjon.

Vi prøvde faktisk å snike oss bort etter at vi hadde vært å handlet, men den nye fotball arenaen ble for meg en gåte.
Jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle komme meg opp på tribunen med rullestolen, jeg tror til neste gang at jeg må ringe Trond Mohn og spørre.
Det er nemlig han som har finansiert prosjektet, og jeg håper for hans del at han har tenkt på oss rullestolbrukere. Slukøret kjørte vi hjem igjen, og det var da jeg kom på en eske som sto og ventet på meg hjemme. Jeg kjøpte meg nemlig noen nye vegglysestaker til gangen, de passet midt i blinken med alt det andre jeg har.

Besøk har vi også hatt idag, mine foreldre kom innom på kake og smultringer fest.
Denne lørdagen har vært fantastisk på alle måter, og nå gjør vi oss klar til en skolegutt sitt favoritt program. Med Skal vi danse på TVen og noe godt i skålen ligger alt tilrette for at denne kvelden blir god, nå skal vi bare kose oss…