Tiden flyr avgårde…

Categories Blogg

Disse dagene har flydd avgårde, jeg kan nesten ikke tro at svigerfar har vært her i en uke allerede. I morgen reiser han tilbake til Vardø, det hele var over før jeg fikk blunket. Som tradisjon tro så har svigerfar booket den tidligste returen som finnes overhodet, så i morgen må far og sønn opp klokken 06.00. Det skal bli litt av et liv, jeg tror jeg skal ligge med hørselsvern på i natt for å være på den sikre siden.

Det har vært mange høydepunkt denne julen, og med svigerfar på besøk så sitter latteren løst. Vi trenger egentlig ikke se på Grevinnen og Hovmesteren når svigerfar er på besøk, svigerfar sine subbende bein topper det meste.
I dag feks skulle gubben ta med svigerfar på en kjøretur rundt i byen, men det skulle vise seg å bli den korteste kjøreturen ever.

Jeg skjønte ingenting når de kom ramlende inn døren her,  hadde de ikke nettopp dratt? Enda mindre skjønte jeg når svigerfar kom inn i stua, med lepper så blå og med tenner som klapret som trommestikker var han litt av et syn.
På et tidspunkt lurte jeg på om gubben hadde kastet svigerfar på sjøen en kald vinterdag, ja med gubben så kan alt skje. Hadde kjøreturen endt med ufrivillig isbading mon tro? Det så nemlig ikke verre ut.

Frostrøyken sto ut av kjeften på en hardbarka finnmarking, fremfor peisen sto han og tinte opp. Man skulle ikke tro at en finnmarking hadde kommet til Sør Norge på besøk i jula, det så mer ut som han hadde kommet rett fra Antarktis.
Det tok en hel time med opptining før forklaringen kom, og jeg tror det blir lenge til gubben får med seg sin far på kjøretur igjen.

Ihvertfall i gubben sin bil, for den er nemlig elektrisk.
Et første møte med en El bil på vinteren ble en kald opplevelse, i følge svigerfar frøs han fast i passasjersete. Ja det var så gale at gubben måtte knekke sin far ut av bilen, og enda går svigerfar rundt og leter etter halve rævskinka si.
Mest sannsynlig så ligger den igjen i bilen, fastfryst i et passasjersete.

Jeg er glad for at jeg ble hjemme, men når jeg tenker meg om så burde jeg kanskje ha blitt med. For da hadde min bil blitt brukt, og det er ingenting som slår en varm diesel motor på en kald vinterdag.
Nå har gubben kastet seg i vedfyring, vi må få tint svigerfar før tennene faller ut.
Det står nemlig torsk på middagsmenyen i dag, spørsmålet er bare om vi rekker å få svigerfar tint i tide…

5 kommentarer

5 thoughts on “Tiden flyr avgårde…

  1. Æ synes æ ser Hallvar for mæ. Denne historien ble lest høyt her hjemme i Vardø. Vivian du e fantastisk til å skrive så levende at man ser det hele for sæ😅

  2. Æ flire nu godt og syns æ både høre og ser Halvar for mæ når han subbe sæ inn …som du sier….😂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *