Takk Hege…

For en stund siden ble jeg kontaktet av en fantastisk dame som gjerne ville skrive en artikkel om meg i Vouzmagasinet.
Hun er journalist og er stadig på jakt etter historier som vanligvis ikke blir hørt.
Så når hun kom over bloggen min nølte hun ikke, ALS var noe hun gjerne ville belyse.

 

Jeg blir like glad hver gang jeg blir kontaktet av journalister, det betyr så mye for meg at jeg får muligheten til å dele min historie.
Belyse denne sykdommen har vært et mål siden dag en, for er det en sykdom som fortjener å komme frem i lyset så er det ALS.
Derfor nøler jeg ikke når jeg blir spurt, vi trenger all oppmerksomhet vi kan få.

Det har vært noen uker med korrespondanse frem og tilbake, side opp og side ned med spørsmål ga meg noe å henge fingrene i.
Men i går kom vi endelig i mål, de siste endringene var nå unnagjort.
Så jeg var litt spent når jeg fikk det siste utkastet tilsendt, endelig skulle jeg få se repotasjen helt ferdig!

Hver gang jeg leser om meg selv blir jeg dratt tilbake i tid, tilbake til et mareritt jeg prøver å glemme.
Alle følelser jeg hadde den gangen kommer tilbake, og noen ganger skjønner jeg ikke hvordan jeg holdt ut.
Tanken på at jeg var så nær med å gi opp den gangen skremmer meg, for gudene skal vite at det var nære på.

Artikkelen var nydelig, hun hadde fått frem alle følelser som jeg ønsket å formidle. Det kom noen tårer hos meg i går når jeg så bildene og ordene hun hadde skrevet, og igjen følte jeg på en takknemlighet over at jeg sitter her i dag.
Så dersom dere også har lyst til å lese så kan dere klikke på linken under, tusen takk til Hege som formidlet min historie på en veldig fin måte…

http://www.vouzmagasinet.com/underholdning/reality/vivians-als-forandret-alt-doden-ga-meg-en-frihet-jeg-aldri-har-kjent-pa-for-hvordan-leve-med-als-mammapaahjul/