For en siste natt det ble , det ble fort tydelig at nå hadde kroppen min fått nok. Jeg våknet av en intens smerte i korsryggen i natt , en smerte som har fulgt meg hele ferien. Denne kroppen er ikke laget for andre underlag enn eget lenger , men takket være en snill dame i Vardø har oppholdet der gått bra.
Jeg var så heldig at jeg fikk låne meg en tempur madrass , og takket være den har jeg sovet godt på hytta. Smerten i ryggen har ikke kommet før om morgenen , og det kan jeg leve med. Men inatt smalt det , en intens smerte fikk meg våken på et blunk. Jeg hater det men så ingen andre utveier , gubben måtte vekkes.
Et grynt etterfulgt av nordnorsk banning tydet på at det var liv , og etter å ha ropt mange nok ganger kom han mot meg med bestemte skritt. Men uansett hvordan han prøvde å vri meg ble smerten bare værende , her fantes det bare en løsning. Jeg måtte opp , resten av natten måtte tilbringes i rullestolen. Etter å ha plassert puter både her og der , og lagt rullestolen i sovemodus så falt jeg til ro , men det ble ikke helt optimalt.
Det er på høy tid at kroppen begynner å reagere , rart at det ikke har skjedd før egentlig. Men det har nok hatt mye og si at jeg har fått slappe av , ikke en dag med stress har jeg hatt. Miljøet rundt har så mye og si for tilværelsen , og jeg har virkelig fått i pose og sekk denne ferien.
En liten gutt var i hundre idag , endelig skulle vi hjem! Han gleder seg så mye at det smitter over på oss , og jeg må innrømme at jeg også så frem til å komme hjem til sitt eget. Men jeg visste det på forhånd , denne etappen ville bli laaang. Det er bestandig sånn , siste veistrekke unnskyld ordspråket går jæ#li tregt.
Ja til tider ble det amper stemning i bilen , spesielt når datamaskinen min også takket for seg oppi fjellheimen. Jeg prøvde å få gubben til å ringe support idag tidlig før vi startet , men det hadde ikke en gubbe tid til. Litt rart egentlig , for samme gubbe sa ti sekunder tidligere “nå skal vi hjem så vi trenger ikke stresse”.
Så da gikk det også som jeg hadde forutsett , på Beitostølen ble det full stopp. Ja ihvertfall for datamaskinen , gubben derimot durte på videre. Det var ikke før vi nærmet oss Lærdal at han kom på bedre tanker , og endelig ble telefonen plukket opp. En stor takk til tobii support for at de reddet resten av kjøreturen , uten dem vet jeg ikke hvordan det ville gått. Jeg avhengig??? Rull nå inn!
Jeg har aldri vært så glad for å se Breistein skiltet som idag , fem dager på landeveien er fryktelig leeeenge. Nå gjenstår det bare å takke for turen , og for en tur det har vært. Vi kommer hjem rikere enn når vi dro , dette har virkelig vært et eventyr. Jeg håper dere har kost dere med på turen , jeg har ihvertfall kost meg med å dele. Nå skal vi åpne ytterdøren forsiktig , jeg er nesten redd for å gå inn. Dere får følge med imorgen for å se om huset står enda , eller om gubben faktisk må bygge en gamme opp på fjellet et sted…..
Takk for turen ❤
Det er vi som skal takke for turen, Vivian ☺️Det har vært en fornøyelse å få være med på turen til Vardø 😀 Lykke til med å åpne døra hjemme, er alltid spennende å komme hjem til et hus hvor ungdommene har regjert 😃
Ja når døren skal åpnes står alltid nervene i høyspenn 😂
Æ heng mæ på! Det e virkelig vi som skal takk; for at vi fikk være med på turen,for at du har brukt tid på å beskrive, berike, dele nydelige øyeblikk, vanskelige øyeblikk,vemodig øyeblikk , tatt oss med tilbake tid,vist oss øst Finnmark ,turen nordover, turen sørover, skrevet så vi har ledd, skrevet så vi grått, mat, naturen , gubben,gutten, bilen……..
Så Vivian , vi takke for turen ❤️
Tusen takk for fine ord Sølvi , det varmer 💕
Ja det er sant som de sier de andre her. Det er vi som skal takke deg for turen, det har vært så koselig å være med dere på tur. Borte bra, men alltid en deilig følelse på komme seg hjem igjen. Til ens eget ❤❤❤
Ja den følelsen er den beste Lene , alltid godt å komme hjem 💕
❤❤
Jeg skjønner at du blir frustrert når pcn sier g. To ganger har mobilen klikka når jeg og gubben har vært på tur. (Ramla ut av bilen da jeg skulle fotografer ut av vinduet mens vi passerte ei bro. og ble ganda) Jeg har omtrent klikka i vinkel.
Vet du at det er plent umulig å få kjøpt ny mobil på Åndalsnes?.
Nå måtte jeg dra på smilebåndet , du er tydeligvis like ivrig som min gubbe når det gjelder å ta bilder , men han hadde heldigvis vinduet igjen 💕
Har vært kjekt å følge dere, du skriver så fantastisk, vemodig og glede hånd i hånd, håper da du åpna døra hjemme stod det blomster på bordet i et ryddig hus❤️
Huset sto ihvertfall , men det må nok en opprydning til før blomstene kommer på bordet 💕💕
Tusen takk for turen. Har vært en fryd å følge dere. Og velkommen hjem skal dere være. ❤️ Klem fra Synnøve
Alltid godt å komme hjem , stor klem tilbake 💕
Kjempe tur å følge med på. Artig at dokker va så heldig med været i vardø. Va dsv ikke i vardø når du var der,det hadde vært så koselig å treffe dæ. Men godt dokker er vel hjemme nu, fint for alle,spesielt lillemann som savna lekan sine. God natt i egen seng og takk for en koselig tur🙂
Vi får håpe det byr seg flere anledninger Solgunn, det har vært en fantastisk reise 💕
Fantastisk tur du har tatt oss med på
Jeg har kost meg hver dag
Tårene har komt frem , men og smilet og latteren
Sett mye fin natur. Fink fotograf og ikke minst fantastisk skrevet
Alltid godt og komma hjem.Flott busk dere har foran huset.
Den må nytes både inn og ute
Takk for turen🥰🥰🥰
Så hyggelig å høre Inga , takk for fine ord 💕
Takk for turen! 👌❤️
Selv takk Hanne 👍💕
Tusen takk for at vi har fått være med på denne fantastiske ferieturen 😍 Du har vist fram steder jeg ikke kjente til. Og du viser hva som er mulig, selv om man er syk. Ønsker deg og dine en fin og avslappende dag hjemme ❤️
Tusen takk Tove ❤
Tusen takk for turen! Det er den fineste og tryggeste turen jeg har hatt i sommer.
Så hyggelig at du ble med Svein 😊