Takk for dansen kjære…

En liten gutt holdt det gående i går kveld , full av energi spratt han som en sprettball rundt på gulvet her.

Klokken tikket mot 20.30 , og en liten gutt så ut som om han hadde energi nok til å holde på til midnatt.

To slitne foreldre satt i hver sin stol med måpende munn , ingen av oss kunne skjønne hvor han hentet energien i fra.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

” Mamma mamma , se hva jeg kan” ropte han mens han slo hjul midt på gulvet.

Midt i turnoppvisningen bråstoppet han , jeg kunne nærmest se hvordan en ny tanke slo ned i et lite hode.

Der sto han delvis opp ned og med hode mellom beina , to små øyne lyste opp på meg.

“Er du og pappa kjærester mamma?” hørte en nysgjerrig stemme si , fremdeles sto han opp ned og så på meg.

“Ja det er vi vennen , syns du det er rart?” spurte jeg en liten gutt som nå hadde kommet seg opp i rettvendt stilling igjen.

Men før en liten gutt rakk å svare kom gubben stormende inn i en liten stue , han hadde tydeligvis fått ånden over seg.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde , hva det var som fikk bryteren hos gubben til å gå på med et smell.

Det var først når jeg så at gubben sin kurs var rett mot meg at jeg fikk bange anelser , jeg skjønte plutselig at nå var det bare å gjøre seg klar.

Jeg ble dratt opp av stolen så raskt at kroppen rakk ikke reagere engang , det gikk så fort at jeg måtte kjenne etter om stolen ble med også.

En liten gutt satt med store øyne på gulvet , hva var det pappa skulle nå??

Det viste seg i etterkant at gubben hadde fått med seg hva en liten gutt hadde spurt om , og nå skulle han demonstrere at ja mamma og pappa var kjærester.

Man skulle tro at et lite kyss var mer enn nok for å vise en liten gutt , men som alltid må gubben bare ta den helt ut.

Som en nyfelt Hjortekalv ble jeg kastet over skuldrene til en jeger , og nå sto seiersdansen for tur.

Rundt i ring som en karusell ute av kontroll bar det , det gikk så fort at jeg er sikker på at en bakdel forsvant i lufttrykket som oppsto.

Alt jeg hørte var latteren til en liten gutt , aldri hadde han fått en bedre underholdning.

Jeg prøvde som vanlig å skrike , men lufttrykket fikk ansiktet mitt igjen til å fryse fast i et ansiktsutrykk tatt ut av et kjent Munch maleri.

Plutselig bråstoppet karusellen , jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg havnet tilbake i godstolen.

Med øynene i kryss satt jeg der , det gikk noen minutter før jeg klarte å fokusere igjen.

Alt jeg hørte var pustingen til gubben , og når jeg endelig klarte å fokusere igjen så fikk jeg meg litt av et syn.

For der lå han rett ut på gulvet , som en strandet hval lå han og gispet etter luft.

En liten gutt satt oppå han , trykket han på brystet for å kjenne om det sto til liv.

Det var da det kom en setning jeg aldri kommer til å glemme , nede fra gulvet gispet gubben ut fire ord , “Takk for dansen kjære….”