En ung gutt har klart det,
han har fått gjennomslag for noe som har irritert meg lenge.
Jeg har aldri skjønt det,
hvorfor lovverket for oss rullestolbrukere har vært sånn.
Ordet sikkerhet har jeg hørt utallige ganger,
men til sikkerhet for hvem?
Bare fordi vi har mindre funksjon enn andre,
så betyr ikke det at vi er uansvarlige.
Men nå skjer det endelig,
og det takket være en ung gutt som heter Andreas.
Endelig blir hastigheten på rullestoler økt,
endelig kan vi også holde følge med alle andre.
For meg betyr det mye,
det gir meg muligheter jeg ikke har hatt.
Nå kan jeg holde følge med Isak når han sykler,
og være med min datter på joggeturer igjen.
Fra 10 km/t – 15 er ganske mye,
ihvertfall for oss som trenger det.
En så liten forandring er stor,
i noen tilfeller kan det gi mange av oss en ny hverdag.
Men en strek i regningen er det,
ting tar altfor lang tid.
For ingen kan si når dette skal skje,
et nytt regelverk må på plass.
Likevel må jeg få takke,
en stor takk til deg Andreas.
For ditt engasjement åpner nye dører,
du har gitt mange nye muligheter…
2 kommentarer
Det fortjene denne Andreas virkelig skjønne æ!
.-og du Vivian løfter han frem, som du gjør med de rundt dæ, og det gjør du med oss som les ordan dine også❤️
Dette føle æ sterkt , og æ blir svært ydmyk i forhold tel det!
Ha en nydelig og god fredagskveld med dine🌸
Tusen takk kjære Sølvi, du er fantastisk 💜