Sliten og lei

Jeg er bare lei for tiden , ingenting går som det skal. Hele denne hjemmesituasjonen er i ferd med å ta knekken på meg , jeg vet faktisk ikke om jeg klarer mer. I dag våknet jeg opp dyster til sinns , for jeg visste godt hvordan dagen ville bli. Enda en dag med tusen spørsmål , enda en dag der ingen av mine gjøremål går som de skal. Jeg er så lei av at alt må forklares til den minste detalj , jeg er lei av at jeg må tenke på vegne av andre.

Så ja jeg er helt ferdig for tiden , det føles ut som om jeg har møtt veggen. Alt jeg gjør er å grine , grine for hver minste ting. Jeg føler meg så pokker alene , alene i kampen om min egen hverdag. Det er ingen som roper ut på mine vegne , det er ingen som tør ta opp kampen. Alt må jeg klare alene , og hvis ikke jeg orker så blir ikke ting gjort. Jeg blir sittende og se på at livet mitt faller i grus , og det er ingenting jeg kan gjøre med det.

I tillegg har vi nå bestemt dag for avlivning , og det skal skje litt raskere enn jeg hadde sett for meg. Nei jeg er helt ferdig , kaputt rett og slett. Livet er en kamp , en tung og nådeløs kamp. Og jeg er lei av å kjempe , stadig møte på nye fjell som må bestiges. Det blir noen tunge dager fremover , det var ikke slik adventstiden skulle bli. Mørket blir enda tyngre og takle på denne tiden , og jeg føler meg omringet av død og elendighet på alle kanter. Alt jeg nå kan håpe på er at ting snart snur , vi trenger litt julemagi nå. De sier at julen er full av mirakler , og vi trenger en god porsjon av det nå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Idag har jeg hatt opplæring av ny assistent , men dessverre har jeg ikke vært mitt vanlige jeg. Det har vært blytungt å skaffe nok krefter til å komme seg gjennom dagen , egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne sove vekk alle problemer.

Men idag har jeg igjen fått føle på familiens samhold , sorg og kjærlighet har gått hånd i hånd idag. Tårene har sittet løst på oss alle idag , og en liten gutt har delt ut klemmer til oss alle. Vi har hatt gode samtaler sammen , ettermiddagen har vi tilbrakt sammen i en liten stue.

Gamle minner dukket også plutselig opp i dag , et bilde sendt av mitt søskenbarn vekket gamle følelser til liv. Et bilde av meg og min lillebror sammen med vår avdøde bestemor , et fantastisk menneske som kunne fylle et helt hus med den vakreste latter. Så jeg avslutter dette innlegget med det bilde , et bilde som sier mer enn tusen ord…