Tenk at vi snart er i September, det er jo snart jul jo!!
Det var faktisk det første som slo meg i dag når jeg våknet, og jeg tror grunnen til det var den tykke skodden som idag lå over fjorden.
Øya som ligger rett over fjorden her var forsvunnet, med ett virket høsten og vinteren så nær.
Min første tanke var at i år ville jeg være i forkant med alle gavene, slippe det stresset med å bli ferdig rett før jul.
Dessuten kommer høsten med en bekymring som blir større for hvert år, bekymringen for å få en infeksjon igjen rett før helligdagene henger over meg som et vondt år. Det hadde vært fint og bli ferdig i god tid i tilfelle noe skulle skje, slik er livet mitt blitt. Første bud er å få tatt den influensavaksinen så fort jeg bare kan, jeg må ta alle forhåndsregler.
Så i dag har jeg begynt på juleforberedelsene, hvorfor vente når man kan benytte seg av høstsalget som nå er i full gang?
Den tykke skodden forsvant ikke før etter klokken 12 i dag, først da kunne jeg skimte de første solstrålene.
I dag våknet jeg opp med et smil rundt munnen, en lavmælt samtale mellom to søsken fikk meg til å smile der jeg lå.
Min datter meldte seg nemlig frivillig i går, hun kunne gjerne kjøre sin bror på glattkjøring idag. Det innebar at hun måtte stå opp grytidlig idag, for de skulle møte klokken 07.00 på trafikkskolen.
Det er når jeg ser hvor godt barna tar seg av hverandre at redselen for fremtiden blir mindre, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått fire fantastiske barn.
For uansett hva som skjer vil de ha hverandre, noe som betyr mye for meg slik situasjonen er nå.
Den omtanken de har for hverandre gir meg trygghet, de vil alltid ha noen å ringe til når livet blir for tøft.
I dag har vi laget favoritt middagen til min sønn, såpass må det være når han kommer hjem på besøk. Så idag ble det chicken tandoori, en middagsrett som han alltid velger når det er hans tur. Jeg fikk også plantet den avleggeren som jeg tok fra Coleusen min i forrige uke, en liten stilk har vokst seg stor allerede før den kom i jord.
Guri hvor enkel den blomsten er, jeg hadde aldri trodd at det skulle være så enkelt å få til nye avleggere. Så nå tror jeg at jeg må ta flere avleggere som jeg kan plante, for denne blomsten er fantastisk å ha som sommerblomst ute. Se bare på før og etter bildene over, de som var så små når jeg kjøpte de er nå så svære at de nesten vokser ut av potten.
Men nå har jeg lagt julegaveshoppingen og plantingen til side for idag, resten av kvelden skal nytes med familien. I morgen drar min sønn tilbake til skolen, og jeg regner med at vi ikke får se han på noen uker. Så nå skal vi finne frem kakene fra igår og virkelig kose oss, denne mandagskvelden tror jeg blir fin…
Jeg har masse praktspragle, i mange år, den er så enkel å ha med å gjøre og gir så flott kontrast til grønnplanter. Jeg elsker blomster
Jeg kjøpte min første i år og jeg er helt forelsket💖Så lett og få til flere blomster av avleggere, så nå skal jeg ta flere avleggere slik at jeg får mange til neste sommer 💖
Ikke sant. Jeg knipser avleggere hele tiden, og de slår røtter og gammelplantene holder seg hele året, så takket være de forskjellige praktspraglene så er det liksom alltid et visst nivå av planter her. Det liker jeg. Skulle helst hatt jungel, men denne som sitter ved siden av meg er ikke helt enig i det, så komprimiss.. selv om jeg bare lar det vokse seg til her innimellom 😜😂😂
Det blir nok en jungel her og etterhvert, gubben merker det ikke likevel 😂