Så var det helg…

Jeg bestemte meg på torsdag, nå måtte jeg komme meg ut av huset. Nok en helg nærmet seg, og jeg visste hva gubben hadde tenkt å bruke den til. Skal han bli ferdig med vårt store uteprosjekt så må han jobbe, og siden vi ikke har assistenter denne helgen så visste jeg at jeg ikke ville komme meg ut så mye denne helgen. Derfor tok jeg en avgjørelse, denne fredagen måtte jeg ut.

Helgehandelen blir alltid gjort unna på fredager, og som regel sender jeg assistentene av gårde for å gjøre jobben. Men i går var trangen stor, jeg måtte komme meg ut av huset. Denne gangen ville jeg selv være med og handle inn, velge selv de tingene jeg hadde lyst på. Det er så lenge siden jeg har vært på shopping, ja jeg kan faktisk ikke huske sist.

Så i går satte jeg og assistenten kursen mot nærmeste kjøpesenter, og når vi kom frem fikk jeg en påminnelse om hvorfor jeg ikke gjør dette oftere. For til tross for at det var formiddag så var det smekkfullt av mennesker, mennesker som kun har et formål. Alt de vil er å bli fort ferdig, plutselig var jeg omringet av mennesker som hastet av gårde. Jeg tror ikke folk vet hvor utfordrende det er å manøvrere seg frem i rullestol når mennesker til stadighet løper fram for å komme forbi meg, og spesielt når jeg har høy hastighet på rullestolen.

Hver gang jeg ruller inn dørene på kjøpesenteret er det med livet som innsats, om ikke mitt liv så alle de andre sitt. Jeg vet aldri hva som som venter meg der inne, men at jeg kjører over noen tær er nesten garantert.
I går gikk det opp for meg at jeg og kjøpesentre ikke hører sammen, og for å spare penger bør jeg egentlig holde meg hjemme. Heldigvis var det bare fornuftige ting jeg handlet inn, nå som det nærmer seg overtagelse for min eldste sønn så må det handles.

Om en uke flytter han ut og inn sin første leilighet, og da trenger man det meste. Heldigvis har han klart å spare opp litt penger, i tillegg har vi noen ting som han kan overta. Vi vil jo gjerne hjelpe så mye som vi kan, så i går handlet jeg inn ting som jeg visste han trengte. Jeg var rimelig fornøyd når jeg var ferdig med shopping runden, nå hadde jeg bare en ting igjen å gjøre før jeg kunne ta helg.

Høydepunktet i går var når vi svingte inn på skoleplassen, en liten gutt sto klar og ventet.
Det store smilet hans kunne sa alt, og jeg igjen kjente jeg på en varme så stor. Han kom løpende mot bilen, og når han åpnet døren og så alle posene kom spørsmålet jeg ventet på. “Har du kjøpt noe til meg” spurte han med en håpefull stemme, og svaret på det var selvfølgelig ja.

Det nærmer seg Halloween og en liten gutt har vokst ut av de fleste kostymene, og når vi stakk innom Nille fant vi det perfekte kostymet. Et Ninja kostyme fikk en liten gutt til å juble, og nå får vi ikke det av han. Så jeg regner med at min venninne som kommer på besøk i kveld får seg en overraskelse, for nå har en karatesparkende Ninja tatt over huset…