Så liten men likevel så stor…

Jeg må innrømme at jeg var litt spent i går , det er nemlig ikke hver dag vi har så mange barn på besøk.
Mange barn som betyr mange spørsmål , barn er herlige åpne og dønn ærlig.
Når jeg først ble syk og fortsatt hadde stemmen intakt hadde jeg ingen problemer med å svare på spørsmål , men etter stemmen ble svekket ble det vanskeligere.
Det var lettere når jeg kunne forklare selv , da slapp en liten gutt å svare på spørsmål.

Som mor vil man gjøre alt for å skåne sine barn , vokte over de når de føler seg utrygg og utilpass.
Nettopp det har jeg sett i det siste , en liten gutt ser at mammaen hans ikke er som andre mammaer.
Han har et savn han ikke vet om , men jo større han blir jo større blir savnet.
Mammaen hans skiller seg ut , og det fører til nysgjerrighet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Noen barn er mest opptatt av rullestolen , hvor fort den kan kjøre og hvordan jeg klarer å styre den.
Andre ser bare beina mine , og lurer veldig på hvorfor jeg ikke kan gå.
Ærlige uskyldige spørsmål som fortjener ærlige svar , men jeg kan ikke svare lenger.
Nettopp derfor har jeg hatt mange samtaler med en liten gutt , det viktigste redskapet jeg kan gi han er trygghet.

Men det var først igår at jeg fikk bevis på at mine samtaler med en liten gutt hadde ført til noe , et bevis på at åpenhet alltid lønner seg i lengden.
Det tok nemlig ikke lang tid før det første spørsmålet kom i går , fremfor meg sto en annen liten gutt.
” Hva har skjedd med deg , er du skadet ” spurte han mens han kikket på meg med store øyne.

Ved min side sto min lille gutt , en liten gutt som normalt sett bruker å gjøre alt for å unngå slike spørsmål.
Men denne gangen overrasket han oss alle , trygg og sterk sto han ved min side mens han holdt hånden min.
“Mamma har fått en sykdom” sa en liten gutt med en sterk stemme , en liten gutt ble plutselig så stor igjen…