Så lite men så stort…

Categories Blogg

For seks år siden tok mørket over, der og da trodde jeg livet var over.
Sorgen var så stor at jeg aldri trodde jeg ville kunne smile igjen, gledene ved livet var borte for alltid.
Men her sitter jeg seks år etter, og hver dag jeg får er en gave i seg selv.

 

Det går ikke en dag uten at jeg ler, en latter som jeg for seks år siden aldri trodde jeg skulle høre igjen.
Gleden over livet vendte tilbake når jeg minst ventet det, og nå gleder jeg meg over de minste ting.

 

Små ting som de fleste ikke tenker over, små ting som jeg før tok for gitt.
Som hver gang jeg sitter i godstolen og klarer å bøye beina opp, eller når jeg ligger i senga om natten og klarer å endre stilling selv.
Små ting som jeg før tok som en selvfølge, men som nå er en lettelse hver gang jeg får det til.

 

Det var nettopp disse små tingene som ga meg en takknemlighet så stor denne jula, for meg var det et stort øyeblikk å kunne sette seg rundt et bord. Jeg måtte lukke øynene når jeg fikk den første pinnekjøtt biten i munnen, for jeg vet at etter seks år med denne sykdommen så er det ingen selvfølge at jeg fremdeles kan svelge min egen mat.

 

Men det jeg er mest takknemlig for er lungene mine, at de fremdeles fungerer såpass at jeg klarer meg uten pustehjelp.
Jeg vet nemlig hvor nær jeg var for to år siden, en kraftig lungebetennelse kunne blitt slutten for alt.
Siden den gang har julen blitt ekstra spesiell for meg, en uke før julaften ble jeg utskrevet og kunne dra hjem.

 

Derfor vet jeg hvor heldig jeg er, at jeg igjen kan sitte rundt et bord og spise med mine kjære er et lite mirakel i seg selv.
Jeg har fortsatt mye glede i livet mitt, og det å kunne nyte et godt måltid med mine kjære er en av de største gledene. Hver jul må jeg derfor sende en stille takk til høyere makter, aldri hadde jeg sett for meg at jeg skulle sitte her seks år etter den dagen jeg gikk ut av sykehuset med tre små bokstaver hengende som en mørk sky over meg….

13 kommentarer

13 thoughts on “Så lite men så stort…

    1. Du minner en godt om hvor utrolig mye man har og være takknemlig for, med dine fanatastiske skildringer av livet ditt. Takk for at du skriver og deler.

  1. Du importerer meg virkelig. For en egenskap å kunne glede seg over de små ting når du kunne vært bitter på skjebnen.Vi andre får noe å tenke på.Må du få mange gode dager med alle dine❤️

    1. Tusen takk kjære deg, jeg blir helt rørt her jeg sitter 💖
      Måtte det nye året bli fantastisk for oss alle, ønsker deg et riktig godt nyttår fylt med glede og latter🎇

  2. Takket være deg og dine ord de siste årene har jeg lært meg å være takknemlig for så mye og ikke tenke negativt over små bagateller. Du inspirerer mer enn du aner. Stor klem til deg og takk ❤❤❤

  3. Gjennom det du skriver har jeg blitt mye mer takknemlig for det jeg har. Jeg tenkte virkelig på deg da jeg fikk en nerveblokade i skulderen og armen i forkant av skulderoperasjonen. Denne førte til at jeg var lam i armen i 16 timer. Da tenkte jeg på deg, og hva du har mistet. Tusen takk for din åpenhet om ditt liv på både godt og vondt ♥️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *