“Så fint det er mamma”

Halleluja , det føltes ut som både bursdag og julaften når jeg våknet i dag. Endelig kunne jeg slippe jubelen løs , gleden var stor når jeg kjente at formen var tilbake. Jeg har nok svettet ut siste rest av feberen i natt , det var i vertfall spor etter meg når jeg ble tatt opp i morges. Det var så deilig å kunne våkne opp med energinivået ladet opp , og jeg visste godt hva den energien skulle bli brukt på.

Boksene med julepynt ble plassert på soverommet mitt igår , og det synet var det første jeg våknet opp til idag. Derfor passet det ekstra godt at formen var tilbake , nå skulle jeg endelig få gjøre det jeg elsker å gjøre. Jeg elsker nemlig og pynte til jul , det er det fineste jeg vet om. Det er faktisk en av de tingene jeg savner mest , å kunne gå rundt selv og pynte til jul. Det har alltid vært noe jeg gledet meg til hvert år , og savnet er stort nå når jeg ikke kan gjøre det selv lenger.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det blir liksom ikke det samme når man må få andre til å gjøre det for seg , dessuten koster det faktisk enda mer krefter når man må kommandere fremfor å gjøre det selv. Du kan jo prøve selv , bind deg fast til en stol og stapp et halvt eple i kjeften slik at du ikke klarer å prate ordentlig , tipper du gir opp etter kort tid. Når jeg tenker meg om så var det nettopp det jeg burde gjort med gubben , kanskje han da ville forstått at det slettes ikke er så enkelt som han vil ha det til å være.

For det siste han spurte meg om før han dro på jobb var om jeg kunne hente Isak i barnehagen i dag , og idag for første gang så sa jeg bestemt nei. Jeg visste nemlig hvor lang tid det ville ta og få opp alt , dessuten er det faktisk på tide at jeg bruker assistentene på det jeg også vil gjøre. Jeg må faktisk bli flinkere til å si nei , noen ganger føler jeg at en BPA ordning er for familien og ikke for meg.

Men jeg hadde ikke før begynt før det pep i mobilen , og jeg skjønte med engang hvem det var. Jeg ble så fortvilet der jeg satt , og jeg innså at jeg atter en gang måtte ofre mine gjøremål for å få ting til å gå rundt. Gubben kunne selvfølgelig ikke hente en liten gutt , så da var det bare å pakke ned igjen all julepynten. Men det lille vi hadde fått opp ble til stor glede for en liten gutt , det ble vill jubel når han kom hjem idag. “Så fint det er blitt mamma , nå kommer nissen snart.”

Mine foreldre kom også innom i ettermiddag , og da måtte morfaren også tydeligvis pyntes. En liten gutt sto klar med litt utstyr , ett par julebriller ble til stor glede idag. Men det var når kveldsen skulle inntas at jeg fikk meg en god latter , en liten gutt skulle nemlig ha grøt til kvelds. Det ble fort tydelig at dagen hadde vært full av inntrykk , jeg så hvordan han strevde med å holde øynene oppe. Men når den siste skjeen hadde kommet inn i munnen så måtte han gi tapt , og han sovnet over grøtfatet med skjeen i hånda. Nå sitter jeg her og ser på et hav av gaver og julepynt , det er i vertfall ingen tvil om hva helgen skal brukes til , og gjett om gubben skal få kjørt seg…