Med våren kommer også regnet. Det har bøttet ned i natt, og hvordan vet jeg det?? Jo fordi jeg våknet av harde plaskelyder rett utenfor, det var som en foss på utsiden av vinduet. Den forbanna takrennen som snekkerne satte opp i forbindelse med utbyggingen her ble ødelagt når de var her og holdt på. Så hver natt det regner så høres det altså ut som å få en foss i hodet.
Ja selvfølgelig kunne vi ha ordnet det, ny takrenne har vi liggende i garasjen. Men vi tør ikke reparere noen ting på dette huset før rettsaken er over. Så enn så lenge må jeg bare leve med plaskingen, men jeg kan jo håpe at det letter litt. Men jeg vet jo hvor vi bor så det er vel for mye å håpe på.
Det er da i det minste fint innevær, og i det jeg skrev det så tittet solen frem. Jeg føler meg temmelig desperat i dag. Alle favoritt seriene mine har jeg sett og nå venter jeg enten på nye episoder eller ny sesong. Jeg fant liksom ikke noe nytt heller, så i et desperat øyeblikk satte jeg på “Hotel Cæsar”. Jeg har ikke sett det siden Tv2 sluttet å sende det på TVen, ikke at jeg fulgte så mye med på det da heller. Så nå skurer det og går i bakgrunnen her, og jeg har tydeligvis gått glipp av over hundrevis av episoder.
Min datter er hjemme i dag og. Vi får nå mye kvalitetstid sammen, men heldigvis føler hun seg bedre i dag, så det lover nå bra for resten av uken. Jeg har heldigvis ikke blitt smittet enda, selv etter at hun har gneket seg oppi meg for å få omsorg. Jeg håper det tyder på at immunforsvaret mitt fortsatt er sterkt.
For tre uker siden bestilte ergoterapeuten min meg varmetøfler. Elektriske, batteri drevne tøfler. Fra samme produsent som vottene mine, og de var jo bare fantastiske. Det var helt utrolig hvor kjapt de klarte å levere disse, Nav er jo ikke akkurat kjent for rask levering av utstyr. Nå kan det jo hende de har dårlig samvittighet, for rullestolen min er enda ikke klar.
De har i det minste innrømt at de har gjort en feil, så nå venter jeg i spenning på om den dukker opp snart. Siste oppdatering var at de hadde begynt på ombyggingen, og at den KUNNE kanskje bli ferdig til fredag. Er det en ting som er sikkert, så er det at jeg trenger virkelig en ny rullestol. Min nåværende stol synger på siste verset, så jeg krysser fingrene for at den nye kommer snart.
Og kan noen forklare meg hvorfor rullestolene må gå så innmari treigt?? Hva er det de egentlig er redd for? At vi skal begynne med rally løp i gatene? Det går jo i sneglefart, trimtur er det bare å glemme å være med på, de går jo fortere enn hva jeg klarer å kjøre. Jeg kunne jo også tenkt meg å være med datteren på løpetur , men hun har jo løpt ti runder før jeg kommer halvveis.
Ja jeg skjønner at Nav har regelverk og forholde seg til, og ja, jeg skjønner at sikkerheten må komme først, men det får da være grenser for hvor sakte de skal gå. Jeg ser på disse eldre menneskene som suser forbi meg på scootere fra hjelpemiddelsentralen, mens jeg er en sinke i trafikken. Skal jeg hente Isak i barnehagen gående så må jeg beregne dobbel tid av hva det egentlig tar. Har dere hørt om “Frode med stolen”? En helt fantastisk mann med cerebral parese som vier all sin tid på å være personlig trener for andre.
Han hadde kjørt i fem timer for å besøke en kamerat, i rullestolen!! Ja det er ikke rart med den farten!! Men jeg må innrømme at jeg ble imponert over tålmodigheten hans når han presterer å kjøre så langt. Jeg har verken batteri eller fart til å orke å begi meg ut på lange turer. Da tar jeg heller til takke med “Hotel Cæsar” så lenge, så kanskje det dukker opp en raskere utgave i fremtiden. Det er vel lov å drømme…..