Pøbelstreker…

I går ettermiddag ble det full rulle her, og det kan vi takke minstemann for.
Gubben hadde tidligere på dagen sendt melding om at han måtte jobbe overtid, dermed var det min datter som plutselig fikk hovedansvaret. Og akkurat det ansvaret skulle min datter angre på at hun tok på seg, for når minstemann slår seg sammen med nabobarna så kan alt skje. Det er ingen tvil om at de begynner å bli større, for nå kommer pøbelstrekene på rekke og rad.

Selv var jeg bare glad for at gubben var på jobb i går, men når jeg tenker meg om så var ikke alternativet noe særlig bedre. Min datter er både snill og omtenksom, men lang lunte kan hun ikke skryte på seg.
Det skal ikke mye til for å vippe henne av pinnen, og temperamentet har hun arvet etter meg. Akkurat som meg kan hun gå fra null til hundre på et øyeblikk, den jenta kan virkelig fyre seg opp.

Det samme kan en liten gutt også gjøre, og i det siste har jeg innsett at en liten gutt også har arvet mitt temperament. Stort sett går det bare bra, men en sjelden gang braker Knoll og tott sammen.
Prøve å megle er et håpløst prosjekt, det har jeg lært på den harde måten. Her er det bare å lukke ørene og vente på at stridsøksen blir lagt ned, og be en stille bønn om at det ikke går over alle støvleskaft.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har lenge bedt gubben om å fikse krana vi har ute, håndtaket for å stenge vannet knakk i fjor en gang.
Gubben sin løsning var å henge opp en rusten skiftenøkkel for å skru av og på vannet, men den forsvant i fjor vinter. Få på vannet er ingen problem, men å skru det av igjen er nærmest umulig. Og det var akkurat det min datter fikk erfare i går, og det takket være en liten gutt.

Mine foreldre kom på besøk i går, og med seg hadde de kake. Minstemann hadde allerede forlatt huset når de kom, og i det min mor satte kaka på bordet gikk det et sus igjennom huset. Det hørtes ut som om noen hadde plassert et fossefall i rørsystemet til huset, og både jeg og min datter skjønte hva det var med en gang vi hørte lyden. Min datter spratt opp av sofaen og løp på dør, og når ytterdøren ble åpnet tok lyden over hele huset.

“KOM DERE VEKK PØBELUNGER” hørte jeg min datter skrike ut, og i neste øyeblikk ble “morfar” skreket ut av en panisk stemme. Det viste seg at en liten gutt ville teste ut det forbudte området, at gubben hadde gitt klar beskjed om at her måtte guttungen holde seg unna gjorde det bare mer spennende. En liten gutt måtte selvfølgelig teste det ut selv, dermed ble krana ute åpnet på full styrke.

Spruten sto på utsiden av døren, betong dekket ble overfylt på et blunk! Snakk om å få et fossefall ut av krana, ikke rart små bein fikk fart på seg i går. Lyden av gloser kunne høres utenfor, heldigvis overdøvet vannspruten de verste utrykkene. Inne ble jeg og min mor sittende og lytte, men lyden av fossefallet stilnet ikke. Sekundene tikket av sted uten at noe skjedde, og det var da jeg lurte på om vi rett og slett måtte stenge stoppekrana i huset.

Omsider hørte vi at fossefallet ble mindre, og etter ti minutter ble det igjen stille i huset.
Men når min far og min datter kom inn igjen fikk vi oss litt av et syn, og det var da jeg skjønte at minstemann gjorde rett i å løpe fra åstedet. Inn i stua kom de begge to, og begge to så ut som to druknede katter. Mens min datter kom fresende inn i stua så var min far temmelig spak, og vi kunne tydelig se at pøbelstrekene til minstemann hadde tatt på en gammel skrott. Jeg tror nok det går noen dager før de kommer på besøk igjen, og jeg tviler på at min datter stiller opp som barnevakt igjen med det første…