Plutselig var det kveld…

Ok da, så lå jeg kanskje litt vel lenge idag, klokka var 12.30 når jeg kom meg i dusjen. Men guri hvor godt det er å ligge å dra seg, høre på podcast i senga og bare drømme seg bort. Etter en hektisk og travel uke trengte jeg en rolig morgen, jeg må lade opp til en ny uke. Jeg har noe på tapeten nesten hver dag neste uke, og dersom været holder seg så blir det ny tur neste helg også.

Når jeg kom ut av dusjen hørte jeg noen velkjente stemmer i stua, vi hadde fått besøk. Mine foreldre hadde tatt turen, og de kommer aldri tomhendt. Idag hadde de med seg deilige boller med vanilje og sjokolade, noen sekunder i microen gjorde underverker.

Så idag har jeg spist en solid frokost, to rista skiver med greddost og skinke, i tillegg til en svær deilig bolle. Sondemat hva er det? Jeg trenger det ihvertfall ikke. Det er så herlig å kunne spise vanlig mat igjen, jeg ble litt skremt på sykehuset, ja faktisk ble jeg frarådet til å spise. De var nemlig redd for at jeg skulle svelge feil, og selv om jeg visste at jeg ikke hadde hatt noe problem med tidligere, så lagde de det til et så stort problem at jeg ble redd selv også.

Men jeg er glad jeg omsider klarte å komme meg tilbake til der jeg var før, og nå spiser jeg mer enn noen gang. Smaksløkene blomstrer som aldri før, etter jeg sluttet å røyke smaker maten bedre enn noensinne.

Jeg har faktisk to nyheter å komme med idag, to gode nyheter. Den første nyheten er vedrørende reportasjen i Hjemmet, den skal komme i bladet den 20.03 dersom det ikke skjer noen endringer. Jeg gleder meg til å se den på trykk, gleder meg til å se bildene for de har jeg ikke sett enda.

Den andre nyheten er så stort for et mammahjerte at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Litt trist er jeg for at jeg ikke fikk med meg første gangen, men når jeg fikk se det idag kjente jeg gledestårene komme. Det er bedre at dere får se det selv, så derfor sier jeg bare snurr film!

Herlighet, tenk at han har lært seg å sykle uten støttehjul, hadde noen sagt det til meg for fjorten dager siden hadde jeg aldri trodd det. Men vi har en utfordring, han nekter å sykle andre plasser enn hos naboen. Der er det nemlig flatt og han kan sykle rundt i ring.

Jeg prøvde å få han med på tur idag, men det var klin umulig, han skulle bare sykle på grusen. Det endte med at jeg og mine foreldre dro alene, men det var koselig det også. Så nå har jeg sendt gubben og ungene på gatekjøkkenet for å kjøpe mat, jeg kjenner nemlig at magen begynner å rumle…