I går kveld gikk gubben ut for å lufte vår firbeinte venn, og det ble starten på et lite mysterium.
Gubben går alltid gjennom hagen når han går tur med hunden, men i går oppdaget han noe han aldri hadde sett før. De siste dagene har gubben gått den samme ruten gjennom hagen, så han ble ganske overrasket når han oppdaget at en ny type vekst hadde dukket opp over natta.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ja de hadde ikke bare dukket opp over natta, de var også i ferd med å ta over halve hagen.
Det var så mange at selv gubben reagerte, og like etter ble jeg bombardert med bilder.
Jeg hadde heller ikke sett denne veksten før, og det var da jeg virkelig ble nysgjerrig. Så jeg sendte et bilde til min venninne som vet mye om ulike vekster, men selv hun hadde aldri sett denne typen før.

Så nå håper jeg dere kan hjelpe meg, hva i huleste er dette? De er jo veldig fine så det hadde vært synd om det bare er ugress. Jeg har prøvd å Google uten å finne noe som ligner, og jo mindre jeg finner jo mer nysgjerrig blir jeg. Kanskje gubben har oppdaget en ny plantesort, det hadde vært litt kult.

Jeg er glad jeg bor så tett på naturen, og med store åpne vinduer får jeg mye med meg av livet utenfor. Som i går når tre vakre hjort kom gående ut fra skogholtet, de brydde seg lite om at det var midt på lyse dagen. Gjennom stuevinduet kunne jeg følge dem med blikket, de var knappe fire meter unna. Gubben bestemte seg for å prøve å filme de og da var jeg sikker på at idyllen var over. Men i går fikk vi bevis på at de ikke er redd for oss, for selv om gubben sto noen få meter unna brydde de seg ikke.

Takket være deres tips om blodmel har blomstene mine fått stå i fred, så nå kan jeg nyte synet av de vakre skapningene uten å føle på irritasjon. Det eneste som gjenstår nå er dette mysteriet, men det håper jeg dere kan hjelpe meg med. Dersom dere vet hva disse lilla vekstene heter vil jeg gjerne høre fra deg, for både jeg og gubben klør oss i hodet her vi sitter…

Jeg kunne nærmest føle tårene hans bak ryggen min, og grunnen til at jeg kunne føle sorgen hans var fordi jeg følte på det samme selv. Fortiden innhentet oss når vi minst ventet det, et lite bilde åpnet sorgens sår. Jeg kjente hvordan hjertet mitt stoppet opp et lite sekund når det dukket opp, og når jeg hørte et lite gisp bak ryggen min skjønte jeg at min mann følte på det samme.

Tre små bokstaver har påført meg mange åpne sår, sår som aldri gror.
Uansett hvor mye jeg prøver klarer jeg ikke rømme fra fortiden, uansett hvor mye jeg prøver å glemme innhenter den meg igjen. Jeg kunne føle hvordan sårene åpnet seg igjen, små dype sår som aldri får hvile i fred.

“Der er hun”  hørte jeg min mann viske stille bak ryggen min, “jenta jeg forelsket meg i”.
Jeg kunne høre smerten i stemmen hans, lengselen kom flommende ut av to triste øyne.
Et lite bilde brakte fortiden tilbake, og jeg kunne kjenne hvordan sorgen fylte rommet.
En liten salt dråpe vekket fortidens minner, og brått var det som om jeg vendte tilbake til den dagen bildet ble tatt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Tilbake til en tid hvor friheten levde, og når jeg lukket øynene kunne jeg nesten føle hvordan livet var med en frisk kropp. Men så hørte jeg det, ordene til min mann brakte virkeligheten tilbake. Ordene hans var fylt med en smerte så stor, men midt opp i sorgen kunne jeg også sanse et håp.

“Hver natt drømmer jeg om deg, og hver kveld ber jeg om at du skal komme gående opp trappen til meg” visket han stille, ordene hans gikk rett i hjertet mitt. Lite visste han at jeg hver kveld drømte om det samme. Hver dag føler vi på den samme sorgen, vi lengter begge etter livet som engang var. En varm hånd strøk meg over kinnet, og jeg følte kjærligheten gjennom fingrene hans. Det var da de kom, små ord som fylte livet her og nå med en udødelig kjærlighet.

“Jeg er glad for hver dag jeg får sammen med deg kjære, visket min mann, “så lenge du er her klarer jeg alt”… 

I går var ventetiden endelig over, og stemningen var til å ta og føle på.
Cupfinalen mellom Brann og Lillestrøm var noe jeg hadde ventet lenge på, dager føles ut som måneder når du gleder deg til noe. Jeg hadde så lyst til å reise til Ullevaal for å ta del i dette høydepunktet, men når billettene for på bare noen timer ble det vanskelig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hadde jeg visst at min datter skulle på cupfinalen så hadde jeg bedt henne om å kjøpe billetter til meg også, men det fikk jeg ikke vite før hun kom hjem på perm. Ja jeg ble litt snurt når jeg hørte det, hvorfor var det ingen som tenkte på meg? Misunnelsen ble ikke mindre i går når jeg fikk se bilder fra Lillestrøms gater, det hjalp heller ikke på at min datter bombarderte meg med små videosnutter av stemningen.

Se videoen her…

Så i går ble det bestemt at vi skulle ta en tur til byen for å lade opp til kamp, men også for å lodde stemningen. Det skulle vise seg at den turen kunne vi ha spart oss for, en tur inn på tivoliet utløste traumer hos en liten gutt. I fjor sommer var vi i Hunderfossen, og det ble en opplevelse på godt og vondt for en liten gutt.

En tur inn i spøkelseshuset satte dype spor, han kom ut igjen oppløst i tårer.
Jeg trodde han hadde lagt det bak seg når han i går var fast bestemt på at han skulle i spøkelseshuset, så vi kjøpte billetter og banet oss vei mot spøkelseshuset. Men når vi kom frem endret alt seg, og jeg kunne nærmest se hvordan selvtilliten forsvant fra en liten gutt.

Jeg skjønte det med engang, minnene fra Hunderfossen kom tilbake med full kraft.
Brått var det ikke så gøy med tivoli likevel, og det endte med at vi måtte dra derfra uten å bruke en eneste billett. Heldigvis varer billettene så lenge tivoliet er her, og når min datter kommer hjem neste helg så prøver vi igjen.

Men vi fikk i det minste føle på stemningen, så når jeg kom hjem var jeg meget klar for kamp.
Det er en stund siden jeg har vært nervøs foran en fotball kamp, men i går kjente jeg på det.
Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det gikk vår vei, Brann hadde full kontroll fra start. Så i går tok Bergen fyr, gullet kom hem til slutt.

Det har vært et fantastisk vær denne helgen, og i dag var det så varmt at selv jeg kunne finne frem knebuksa. I dag var det helt herlig å komme ut, synet av blomstene i det nye blomster bedet mitt gjorde meg varm om hjertet. Fuglekassen som en liten gutt hadde laget hang vi opp forrige helg, og i dag oppdaget vi at noen hadde flyttet inn. Jeg fikk noen herlige timer ute under solen,  og det var akkurat det jeg trengte i dag. Det hadde vært fint om dette været hadde holdt seg, men den kalde nordavinden som kom i ettermiddag tyder dessverre på et væromslag…

SE PHYSALISENE MINE!!!

Jeg ble så glad når jeg oppdaget det i går, jeg får jo mange bær!!
Når min venninne kom på besøk for en stund siden hadde hun med seg et utvalg av ting hun hadde sådd, og det var da jeg fikk to Physalis.
Bærene som kommer på planten har mange navn, jeg kaller de for ananaskirsebær.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Små gule bær som ligger innpakket i blader, og som smaker helt nydelig.
De passer helt perfekt til ulike desserter, og smaken er som en blanding av kiwi og stikkelsbær.
Jeg var litt spent på om de kom til å trives her, men det gjør de tydeligvis.
Det har gått kjempe fort, og det ser ut til at jeg får mange.

Jeg trodde jeg måtte vente til høsten før jeg fikk noe resultat, men det har knapt nok gått uker siden jeg fikk de. Nå lurer jeg på hvor lang tid det går før de er klar, de skal tydeligvis falle av når de er modne. Jeg hadde egentlig planer om å sette de ut, men det tar jeg ikke sjansen på nå som det er så kaldt.

Først i dag fikk gubben nok arbeidslyst til å komme seg ut i hagen, nå var det på tide å ta fatt på jordhaugen. Selv har jeg hatt en sløvedag i dag, jeg blir så trøtt av dette været.
Jeg bare håper værmeldingen har rett vedrørende morgendagen, for dersom det blir sol kan jeg også komme meg litt ut.

Gubben har lyst til å dra til Sotra på festningen der, så det er planen for morgendagen.
Vi må også ta en tur på tivoliet i byen, en liten gutt har mast om det i dagevis.
Så nå håper vi på finvær de siste dagene av denne langhelgen, da blir alt så mye lettere. Men det er nå deilig med så mange fridager uansett, så lenge jeg har familien samlet nyter jeg hvert sekund…

Tårene satt løst i går, for det er på høytidsdager jeg kjenner på det som aller mest.
Lengselen etter livet som engang var vokser inni meg, og den samme lengselen ser jeg i øynene på mine kjære. Synet av min mann som måtte hjelpe min datter med bunaden fikk tårene til å komme, og de samme tårene så jeg i øynene på min datter.

For åtte år siden så livet helt annerledes ut, da var det jeg som løp rundt for å ordne alt.
Men det var et annet liv, et liv jeg lengter tilbake til hver eneste dag.
Takknemligheten var stor over hjelpen jeg fikk fra assistenten, likevel kjente jeg lengselen vant.
Men så hørte jeg det, en lyd som fikk lengselen til å forsvinne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Lyden av trommer og heiarop fylte hjertet mitt, og det var da lengselen ble erstattet med takknemlighet. Synet av barnetoget fylte meg med en varme så stor, og smilet til en liten gutt fikk kulden til å forsvinne. Brått følte jeg meg veldig heldig, tenk at jeg atter et år fikk lov til å feire sammen med mine kjære.

Tankene mine i går gikk til alle de som ikke er så heldig som oss, mens vi kan kle på oss våre fineste klær og synge for full hals er det noen som våkner opp til nok et bombenedslag.
Vi må aldri glemme hvor heldige vi er, og i går sendte jeg en stille takk til alle våre forfedre som har kjempet for landet vårt.

Jeg så gleden i øynene på min lille gutt der han marsjerte i toget, helt uvitende om hvor heldig han var bar han fanen med stolthet. “Det er akkurat sånn det skal være” tenkte jeg stille for meg selv mens barnetoget passerte meg, alle barn fortjener å vokse opp i et fritt land.

Til tross for været fikk vi en fin dag i går, og når vi vant på loddene vi hadde kjøpt ble dagen fullkommen. Kaka jeg hadde bestilt var nydelig god, og til tross for kulden disket gubben opp med grillmat. En stor takk til assistenten som ordnet meg på håret, det er første gang etter jeg ble syk at jeg har vært så fin på håret. I dag er jeg bare takknemlig for at jeg fortsatt er her, livet er ikke over før det er over…

Det slår aldri feil, det er alltid kaos dagen før dagen.

“Husk å lage muffins i dag” ropte gubben før han dro på jobb i dag tidlig, som vanlig var mat alt han tenkte på.

Men muffins var det siste jeg tenkte på, jeg hadde tusen andre ting som jeg måtte ordne først.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og det skulle vise seg at jeg igjen var for sent ute, jeg burde jo ha visst at gubben ikke har kontroll.

For det siste jeg spurte gubben om i går var om skolegutten vår hadde noe å gå med på 17 Mai, og det hadde han mente gubben bestemt.

Men det skulle vise seg at han tok feil, og det oppdaget jeg ikke før klokken 14.00 i dag.

Jeg hadde nettopp kommet hjem fra flyplassen (min datter kom hjem i dag) når vi oppdaget det, så da måtte jeg sende assistenten ut i full fart.

Heldigvis fant hun en dress på butikken, så nå er 17 Mai reddet.

Det har vært en travel dag og jeg er helt utslitt, men nå tror jeg alt er under kontroll så nå kan jeg slappe av resten av kvelden.

Jeg skal legge beina høyt og kose meg med Brann kampen, så håper jeg været blir bedre til i morgen.

Det har bøttet ned i formiddag, jeg fryser enda etter den lille kjøreturen fra bilen og inn i huset.

Men 17 Mai feiring blir det uansett, så nå vil jeg bare ønske dere alle en god 17 Mai, måtte dere få en fantastisk dag…

17 Mai har aldri vært nærmere og jeg har mye jeg må få ordnet. Men jeg har kjent på det den siste uken, den hersens menstruasjonen var like om hjørnet. Så nå sitter jeg her med hodepine og kvalme og tenker på alt jeg skulle ha gjort. Det hjalp ikke med Eurovision heller, jeg ble så skuffet når jeg så at juryen nok en gang bestemte vinneren.

Heldigvis har jeg gode assistenter, så når jeg ikke er i form ordner de opp.
Været så så lovende ut i helga men nå har det snudd igjen. I dag er det overskyet og duskregn i luften, og det skal ikke bli noe bedre på nasjonaldagen vår. Men 17 Mai feiring blir det uansett, det viktigste er at skolegutten vår får en fin dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Blomsterbedet mitt ble i det minste ferdig til 17 Mai, og i dag plantet jeg om spraglene mine og satte de ut noen timer for å bli akklimatisert. Jeg vet ikke hva jeg skal si om dette været, skal vi aldri få litt stabilt vær. Jeg trenger litt varme nå, for nå er jeg lei denne kulden. Været er jo mer ustabilt enn meg for tiden, og da sier det seg selv at det er ille.

Det som er positivt i år er alle fridagene, og det tror jeg gubben var spesielt glad for når han våknet i morges. Han har selvfølgelig planer om å holde på i hagen, men jeg tror vi skal få tid til å finne på noe også. Vi kan ikke bare jobbe bort alle fridagene, det nekter jeg å gå med på.

I dag har vi gått i gjennom finklærne mine, og det var da jeg så hvor tynn jeg var blitt.
Jeg skulle egentlig kjøpe meg noe nytt, men det er vanskelig å finne noe som sitter fint på når kroppen bare er skinn og bein. Jeg vurderer faktisk å gå over til barnestørrelse når jeg kjøper klær neste gang, for når selv XS blir for stort sier det seg selv at shoppingen blir vanskelig….

Ja nå sitter vi klar, jeg er ikke helt i form men jeg håper jeg klarer å holde ut.

I år har jeg ikke fulgt så mye med på de ulike finalistene, men jeg har selvfølgelig fått med meg Norges bidrag til årets Eurovision.

Jeg krysser fingrene for at vi får en god plassering i kveld, for jeg liker sangen veldig godt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men hvem er din favoritt, og hvorfor?

Jeg har hatt migrene i hele dag, og det kunne ikke kommet på et dårligere tidspunkt.

Vi var nemlig invitert i middag hos mine foreldre i dag, men etter middagen måtte jeg bare kaste inn håndkleet.

Gubben måtte bare kjøre meg hjem så jeg fikk i meg medisin, og det er først nå jeg merker bedring.

Så nå håper jeg at årets Eurovision byr på et spektakulært show, nyt kvelden folkens…

Heia Norge 🥳

Gubben var spent i går når han kom hjem fra jobb, med et bekymret ansiktsuttrykk lurte han på hvordan målingene hadde gått. Han skjønte ingenting når jeg begynte å le høyt, jeg lo så mye at jeg nesten ikke fikk frem et ord. Men når jeg omsider fikk fortalt han hva som hadde skjedd kunne jeg se lettelsen i øynene på min mann.

“Det er jenta mi det, du slutter aldri å overraske, sa han med latter i stemmen, “jeg digger at du til stadighet klarer å vippe legene av pinnen”… 
Det er nemlig ikke første gang legene lar seg overraske over prøvesvarene mine, lungelegen min har sagt flere ganger at jeg er noe for meg selv.

Etter den lungebetennelsen i 2019 har jeg satt pris på livet, for jeg vet hvor nær jeg var den gangen. Det at jeg sitter her fire år etter i levende live og uten trakeostomi er et mirakel. Det tror jeg lungelegen er enig i, vi snakker ofte om den gangen. Jeg lå på sykehuset i nesten 40 dager, og det jeg husker best var gleden i øynene på legene og sykepleierne som hadde jobbet så hardt for å få meg frisk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg vet hvor heldig jeg er, etter åtte år med denne sykdommen klarer jeg fortsatt å prate og puste selv. Så lenge jeg er sånn som jeg er nå er livet godt å leve, hjelpemidlene er få og jeg kan leve slik jeg vil uten de store hindringene. Denne sykdommen er så urettferdig, mens noen lever med den i mange år så er det noen som knapt nok overlever det første året.

I dag våknet jeg opp med en takknemlighet så stor, og når min mann kom ned til meg i morges så jeg at han følte på det samme. Alt vi lever for er gode prøvesvar, alt vi trenger er at jeg holder meg stabil. Ute skinner solen fra en nesten skyfri himmel, og under de varme solstrålene sitter jeg og sender en stille takk til høyere makter for at jeg fortsatt er her…

I går fikk jeg hjemme besøk av lungelegen min og en sykepleier, og grunnen til at de kom var en måling som jeg hadde tatt på sist kontroll. Hver gang jeg er på kontroll må jeg gjennom de samme prøvene, pusteprøver der jeg måler både innpust og utpust samt hostefunksjonen min.
Men den viktigste prøven er en blodprøve som virkelig sier noe om hvordan lungene mine har det, og det er den prøven jeg bestandig gruer meg til.

Jeg ber alltid en stille bønn før jeg skal inn til lungelegen, og det eneste jeg håper på er at blodgassen er normal. Lungenes evne til å ta opp oksygen er det aller viktigste, og aller helst skal jeg ligge under 6. På forrige kontroll så alle pusteprøvene fine ut, det eneste som gjensto var målingen av blodgassen.

Lungelegen min er en fantastisk mann på alle måter, men han er lett å lese.
Jeg så det på han med en gang sykepleieren kom inn med prøvesvaret, og jeg skjønte med en gang at det ikke var bra. Med brillene på nesen studerte han prøvesvaret mitt, for første gang var jeg godt over grensen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg var nærmere syv tallet enn grensen på seks, og selv om jeg følte meg helt fin så fikk jeg frysninger på ryggen når jeg hørte prøvesvaret. Derfor bestemte lungelegen seg for å gjøre noen endringer på puste maskinen min som jeg bruker om natten, men når de kom hjem til meg i går fikk de seg en overraskelse.

I åtte år har jeg fått det samme resultatet på blodgassen, jeg har alltid ligget og vippet mellom fem og seks. Derfor ble overraskelsen stor når de målte meg på nytt her hjemme i går, ja til og med jeg ble overrasket når jeg hørte tallet. “Det kan ikke stemme” hørte jeg lungelegen si når han så tallet, 4,1 lyste overraskende mot oss alle.

Jeg så hvordan lungelegen klødde seg i hodet, han skjønte ingenting der han satt. I følge tallene var alt helt fint, helt motsatt fra målingene på kontrollen. “Hva har du gjort i dag før vi kom” spurte legen overrasket, men jeg hadde ikke noe oppklarende svar å gi han. Men vi bestemte oss for at jeg skulle ligge med målingene om natten for å se om jeg ligger stabilt, og det har jeg gjort i natt. Svaret får jeg ikke før i løpet av neste uke, så da blir det spennende å se hva resultatet er…