Er det en ting jeg er flink til så er det å presse meg selv. Jeg skal selv bestemme over min hverdag, ingenting skal få stoppe meg! Ikke engang mageproblemer er nok til å holde denne kjerringa i ro, hvor lurt det er, ja det er en helt annen ting av saken. For når to dådyrøyne stirret på meg i går og lurte på om vi kunne gå på kafé i dag, ja da klarte jeg som vanlig ikke å stå i mot.
Formen er langt i fra bedre, så idag måtte jeg sende melding til legen. Håpet er at hun kan gi meg noe som stabiliserer magen en gang for alle, for nå er jeg bokstavelig talt “drittlei” 😅Frosten har virkelig bitt fra seg i løpet av natten, det er rene glattisen ute. Men for et vær da! Det er jo rene påskestemningen ute, ja minus snøen da vel og merke.
Så idag når jeg våknet hadde jeg bestemt meg, idag skulle jeg ut. Jeg avtalte med min datter at vi skulle hente henne på skolen, og deretter unne oss et kafé besøk. Min mor og en tremenning (om jeg ikke tar feil) skulle også være med. Plutselig kom jeg på at jeg hadde glemt noe. For inn døren her kom fysioterapeuten, jeg hadde glemt å avlyse timen.
For skulle jeg klare å dra på kafé så måtte jeg spare opp krefter, noen ganger må man bare velge hva man skal bruke krefter på. Men det var virkelig verdt det, bare det å få puste inn den kalde vinterluften gjorde at jeg følte meg bedre.
På kafeen satt allerede to damer og ventet, min mor og tremenning var godt igang med kaffe slabberaset allerede. Min tremenning bor rett nede i gaten for meg, og hun dukker aldri opp tomhendt. Det samme gjaldt idag. Tenk at jeg fikk en hel pose med hjemmebakte rundstykker, midt i blinken nå når matlysten er så som så.
Det er så godt å få litt hjemmebakst i hus, det blir ihvertfall godt mottatt av fire sultne gåsunger, de blir jo aldri mett virker det som. Min fantastiske mor tok meg med på en aldri så liten shopping runde. Jeg fikk meg et deilig sett med superundertøy, og en lue som varmer godt nå når kulda setter inn.
Heldige meg som har verdens beste mennesker rundt meg, så mye omtanke på en gang. En liten tur på kafé gjorde underverker på psyken, og selv om formen er så som så, er jeg veldig glad for at jeg presset meg ut. For det er ikke mye som skal til for å få litt forandring i hverdagen, en time på kafé gjorde meg godt idag.
Men si meg en ting, hvem er det som konstruerer de heisene?? For enkelte heiser er så små at man må kjøre ut av heisen for å skifte mening! Av og til lurer jeg på om de har tatt mål av en rullestol og så bygget boksen rundt, her skal det ikke være rom for noe ekstrautstyr, langt mindre en ledsager. Takk og lov for at min mor er av det minste slaget, for min mann hadde måttet sende magen opp først for å få plass.
En ting er heisene en helt annen ting er meg. Nå er det en stund siden forrige kunststykke, men idag var det på tide med ett nytt. For på vei inn i bilen etter vi var ferdig klarer jeg det store, jeg tror det må ha vært noe ekstra i den juicen altså. Som vanlig skal jeg kjøre opp på rampen til heisen i bilen, men denne gangen prøvde jeg meg på en ny vri. Jeg oppdaget ikke det før assistenten hadde heiset meg opp, jeg sto nemlig bom fast! Ikke vet jeg hvordan det gikk til, men ene hjulet hadde kilt seg inn i mutteren på heisen.
“Nå tuller du med meg mamma, sitter du FAST”?? Min datter ble helt i fra seg, her var det bare å tilkalle Hæren med det samme. Jeg hørte hvordan assistenten begynte å stresse, for når hun stresser går hun i stille modus, ikke en lyd kunne høres bak meg. Så der sto jeg altså, høyt oppe under taket med en hysterisk tenåring inne i bilen. Og jeg?? Jo jeg gjør som jeg bestandig gjør i slike situasjoner, jeg får latteranfall.
“Slutt og le, dette er bare kleint” ropte min datter dypt fortvilet. Men jeg klarte ikke la være, dette var jo bare prikken over i en. Etter det som ifølge min datter var en hel evighet, klarte jeg omsider å ta meg såpass i sammen at jeg fikk manovrert stolen på rett kjøl igjen. Men ikke før jeg hadde skjemt oss ut for heeele Åsane, ja det var ihvertfall konklusjonen til min datter.
Nå sitter jeg her lykkelig over å ha kommet meg hjem igjen uten flere problemer, det ble i det minste litt latter på meg i dag også…
Hørtes ut som en koselig dag, jeg har også fått litt frisk luft i dag.. Ha en fin kveld <3
Så godt å høre Lene <3 En god kveld til deg og <3
Så utrolig lik du er på
mammaen din!Kjekke damer begge to og prikk like!Så fint at du hadde en koselig tur på kafé,det er utrolig hvor mye sånne småting kan gjøre med en hverdag.Jeg kjenner igjen det med tenåringsdatter som mener mor skjemmer seg ut ved litt latter eller en liten tabbe.Har skjemt ut familien for hele bygda mange ganger jeg,det skal ikke mye til.😊
Ja de er nå artige de jentene våre, som du sier, det er ikke mye som skal til 😅💜