Nye bekymringer…

Categories Blogg

Jeg er lei av å tilbringe tiden min med å ikke vite, lei av å ikke kunne kontrollere min egen hverdag. Selv om jeg er en av de heldige som får bo hjemme i mitt eget hjem, så er det pokker meg ikke alltid like rosenrødt til tider. Noen ganger tenker jeg at ingen forstår, ingen som lytter uansett hvor mye jeg prøver å skrike ut. Jeg føler meg så forbanna ensom med mine egne tanker, og det gjør meg fortvilet og oppgitt.

Idag ringte hun nye assistenten seg syk, det betyr at dagene fremover er igjen uvisse. Alle kan bli syke, men jeg blir skeptisk når hun bare har vært her et par dager. Det tærer på kreftene mine og ha det sånn, daglig har jeg hodepine fordi jeg er stresset, jeg klarer ikke å slappe av uansett hva jeg gjør. Jeg prøver å begrave meg i arbeid for å slippe å tenke, men når mørket kommer og jeg ligger alene, da kommer bekymringene for hva neste dag vil bringe.

Jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer å ha det sånn i over en uke til, jeg blir sykere av å måtte kjempe meg gjennom dagene, alle har sine egne ting de må gjøre, og da blir jeg overlatt til meg selv. Av og til føler jeg at ingen bryr seg, selvfølgelig vet jeg at det ikke er sånn, men det sårer kolossalt mye når jeg opplever at det er så enkelt for andre å bare la meg sitte der, en holdning som “hun går ingen plass likevel “, slik føles det som noen ganger.

Så tenker jeg på mine barn, mine nydelige små skatter som jeg har bært rundt på siden de ble unnfanget. Jeg vil ikke at de skal bekymre seg, jeg vil ikke at min hverdag skal overskygge deres. Det river meg i hjertet hver gang jeg ser bekymringene i deres øyne, og en sorg over hvordan livet har blitt. Jeg vil jo være den som beskytter, ikke den som gir de enda flere bekymringer.

Men slik er det altså blitt, for uansett hvor tapper jeg prøver å være så er de likevel bekymret. Bekymret for fremtiden, bekymret for om deres mamma lever til neste år, og bekymret for hva som venter rundt neste sving. Jeg vet at de tenker mye, noe forteller de meg men ikke alt. Jeg ser sorgen i øynene på min datter når jeg er med henne på skolesammenkomster eller andre aktiviteter. En sorg over at mamma skiller seg ut, en sorg over at vi ikke har det som alle andre.

Jeg ser hvordan Isak for hver dag som går skjønner at vår hverdag er annerledes, mamma er annerledes. Det gjør vondt å være annerledes, det gjør vondt å måtte be om hjelp. Alt jeg vil er å bidra, hjelpe mine kjære, men istedenfor er det de som må hjelpe meg. Jeg drømmer om en enklere hverdag, en stabil og trygg hverdag. Men enn så lenge må jeg bare fortsette, fortsette å kjempe for meg og for mine…

2 kommentarer

2 thoughts on “Nye bekymringer…

  1. Så utrulig fortvilende d må være for deg, må jo si at d forundrer meg at d ikke er klare retningslinjer i d firmaet du bruker ang. å skaffe vikar når din assistent er syk ? Du er jo et hjelpetrengende menneske, ikke som når en butikkansatt melder seg syk, da klarer de seg, men d gjør da for p…..ikke du !😠Noen må da reagere snart, både du og dine kjære SKAL til enhver tid føle seg trygge i hverdagen !Sender en varm styrkeklæm til deg Vivian !💖

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *