Jeg ligger i et lite mørkt rom, det eneste lyset i rommet kommer fra en liten datamaskin.
En datamaskin som alltid står på, den gir meg en slags trygghet i mørket.
Hodet er bestandig fullt av tanker når kvelden kommer, tanker som spinner rundt og aldri gir meg fred. Det er når jeg ligger alene i et mørkt lite rom at jeg føler på det som mest, hvor ensom det egentlig er å være syk.
Men noe har forandret seg den siste tiden, en ro har krøpet under huden på meg.
Mørket er ikke så ensomt lenger, et lite mørkt rom er fylt med en varme så stor.
Tankene spinner ikke like fort lenger, hver kveld når jeg ligger i sengen stopper tiden litt opp.
Jeg ser han ligger der, uten en eneste bekymring under sin varme dyne.
Vi snakket om det senest i går, at mamma en dag skulle til himmelen.
“Akkurat som Prins mamma, han er jo i himmelen”.
Savnet etter vår firbeinte venn gjennom mange år er fortsatt stort, og når han døde fikk en liten gutt en liten forsmak på hvordan det blir.
“Du må love meg at du finner Prins mamma når du kommer opp i himmelen, han kan ikke være alene der oppe”, sa en skolegutt til meg før han krøp til sengs, med tårer i øynene nikket jeg bekreftende.
Jeg ble liggende å se på han i går kveld, se hvordan brystkassen hans bevegde seg rolig opp og ned. Lytte etter hans beroligende pust, han var så fredfull der han lå.
Det var da det gikk opp for meg, en liten gutt aner ikke hva som venter han.
Uansett hvor mye vi prøver å forberede han så vil han få et traume, et traume han må leve med resten av livet.
Der og da skulle jeg ønske jeg kunne stoppe tiden, synet av en ubekymret liten gutt fikk hjertet mitt til å briste.
I mørket ble jeg liggende å lytte, en beroligende pust fylte et lite rom.
Med tårer på mitt kinn lukket jeg øynene, i et lite øyeblikk stoppet alt opp.
En skremmende fremtid vendte tilbake, og alt jeg ønsket var at vi kunne bli i dette øyeblikket for alltid. En liten gutt fortjener å kunne ligge ubekymret under en varm dyne, han fortjener det for alltid…
For en fin mamma du er! Han vil alltid vite at du var ærlig med ham, og at han kan stole på deg ❤️
Jeg håper det, håper virkelig at alle våre samtaler gjør han mer rustet til å takle det som kommer 💖
Åh, der kom tårene her igjen… Det er så uendelig urettferdig at det skal være slik, at du ikke skal få være der med han til han blir voksen . Det finnes ingen ord som kan trøste noe så grusomt. Annet enn ta vare på alle dagene dere får sammen. Lage gode minner som blir i hjertet hans alltid. Minner er det viktigste, de tar en med seg. Du vil alltid leve i hjertet hans, og i hjertene til dine andre barn og din kjære. Jeg håper du får mange mange dager og år ilag med de ennå. Kjærligheten gjør en sterk, selv om d er sykdommen med de tre bokstaver en slåss mot. Vit at jeg både håper og ber om at du skal få være her mange år ennå. Ikke er jeg så religiøs av meg, men jeg tenker at hvis d kan hjelpe så sender jeg en klar beskjed til han der oppe. ❤️🙏❤️ God varm klem fra Synnøve
Gode deg 💓Stor klem tilbake Synnøve 💖
Ord blir fattige når man leser sånt som dette, det er så rørende og godt å lese dine tanker. Og jeg er sikker på at han vet inderlig godt alt hva du gjør for han, det er noe han alltid vil ha med seg. ❤
Du er ærlig, du snakker med han og dere prøver å forberede han, bare det er nok veldig tøft. Jeg ønsker og håper av hele mitt hjerte at det er lenge til den dagen kommer hvor dette skjer. 🙏🙏
Klem til deg ❤
Det håper jeg også Lene, håper vi får mange dager til sammen 💖
❤❤❤
Sender deg og den fine gutten din mange varme klemmer.<3
Tusen takk Wenche, stor klem tilbake 💖
Så lurt av en liten gutt å bestemme seg for å sove hos deg.
En solstråle i livet ditt.
Ja det er han virkelig 💖