Noe rart har tittet frem…

Hva er det jeg skimter? Hva er det for noe rart? En glødende kule åpenbarte seg, mellom hvite bommulsdotter presset den seg frem. Det var som jeg kunne høre den rope, lag plass for her kommer jeg. Først var det såvidt jeg kunne skimte den, langsomt klatret den opp bak høye bratte fjell. Men plutselig var den der, i all sin prakt åpenbarte den seg fremfor meg. Solen er tilbake!

Endelig! En herlig dag å stå opp til! Jeg fikk det plutselig travelt, denne dagen måtte utnyttes til det fulle. Vi måtte jo ut! Tilbringe dagen med all slags utendørsaktiviteter. Lete frem hageredskapene, rulle ut hageslangen, hvor har gressklipperen gjemt seg mon tro? Wenche bakte boller på God morgen Norge, det må vi også, UTE!

Ja så tok jeg litt vel av, jeg skjønte fort at det var bare å sette hageredskapene på plass igjen, gressklipperen slapp man å lete etter i denne omgangen. For når jeg nærmest fikk rim på nesetippen av å bare stikke den såvidt ut for døren, ja da skjønte jeg at jeg var litt raskt ute.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men litt rim på nesetippen stopper ikke meg, jeg visste så altfor godt hva jeg skulle benytte denne strålende dagen til. Jeg har drømt om det lenge, ventet og ventet på at denne muligheten skulle komme. For ifølge de som har peiling er dette bare en liten luke, imorgen kommer regnet tilbake. Så derfor var planen lagt, idag skulle vi gå og hente Isak!

Det er så deilig og komme seg ut, og tankene mine gikk til andre ALS syke som kanskje ikke har kommet seg ut idag.  Ja eller alle de som ligger inne på sykehus, de som kun kan skimte en glødende kule gjennom et skittent vindu, jeg var plutselig tilbake i sykehussenga.

Men dette var ikke stunden for triste tanker, og de forsvant like fort som de kom når en liten gutt fikk øye på meg. Jeg elsker å overraske han, det er da gleden blir størst. Hadde jeg kunnet hadde jeg tatt han i armene mine og løftet han høyt under himmelen blå.

Barnehagen er helt fantastisk, for etter at Isak byttet avdeling har det vært umulig for meg å komme opp og inn. Men vaktmesteren ble satt i sving, en flyttbar rampe ble satt under bearbeiding. Til alt hell var den ferdig igår, så når jeg kom sto rampen klar.

En liten gutt ropte ut av glede når han oppdaget meg, “mamma” kunne høres utover hele uteområdet. Han kom løpende mot meg med eks antall unger på slep, det er nemlig veldig spennende med en rullestol på besøk. Alle skulle hjelpe til, den ene etter den andre ryddet vei. Jeg ble behandlet som en dronning, barn er og blir fantastiske.

For en fantastisk dag dette har vært, en dag jeg unner alle å få. Denne onsdagen føles ikke som en onsdag, den minnet mer om en påskedag med frihet til å bestemme selv. Boller har vi også bakt, en deilig lukt sitter fortsatt i veggene.

Flere overraskelser ventet på meg når jeg kom hjem, postkassen var full i gaver. Jeg har sagt det før, men jeg har VERDENS beste lesere, dere rører meg hver eneste dag. Idag fikk jeg to gaver som gjorde denne dagen fullkommen, jeg vet ikke hva jeg skal si lenger. En dame sendte meg en eske full av fantastiske ting, det var nesten som å åpne pandoras eske.

Ansiktsmasker i fleng, strikkede sokker (må passe på at gubben ikke tar de) og gaver til Isak. Gjett om mor og sønn ble glad, tårene rant og gutten jublet, en fantastisk gave. Den andre gaven berørte meg inderlig, for den var fra en annen ALS syk. Hun hadde sendt meg flere pads med morsomme motiv som jeg kan bruke rundt PEGen. Jeg skulle så gjerne gitt dere en stor klem, men alt jeg kan gjøre er å si tusen takk. Det betyr så uendelig mye at dere tar dere bryet med å sende meg en oppmerksomhet, jeg er så takknemlig.

Magen er mett og hjertet er varmt. Jeg er lykkelig til sinns og gleden er stor. Nå teller jeg bare dager, nedtellingen er begynt. For neste uke er det vinterferie, og gjett om vi skal ha det gøy…

PS: Trodde dere jeg hadde glemt noe nå? Ååånei da! Hele turen er selvfølgelig dokumentert med både film og video. Gled dere, eget innlegg med bilder kommer i løpet av kvelden.