Nervøsiteten er til å ta og føle på…

Jeg kan ikke noe for det, men jeg er så nervøs for tiden. Ja hadde jeg vært frisk hadde jeg løpt på toalettet, men nå sitter jeg her med en urolig blære i en svett kropp. For jeg passer jo ikke inn på Vixen, vi passer ikke inn. Jeg føler meg litt som Askepott som skal på den røde løperen med Shrek, hva har vi begitt oss ut på?

Stakkars kjendiser, de kommer ikke til å ane hva som traff dem. Tenk å bli forfulgt av en dame i rullestol, sjarmerende eller hva? Jeg kommer til å bli så starstrucked at jeg ikke får frem et ord, jaja heldigvis kan jeg skylde på en dårlig stemme om ikke annet 🙄😅 Snakk om å plassere en elefant i et glasshus, det kommer sikkert til å bli underholdende i det minste.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så hvis dere vil ha underholdning en fredagskveld så kan dere stemme her, det er bare en dag igjen! Huff, nå må jeg på do igjen.

Like ustabil som meg er været også, i ene øyeblikket hagler det tennis baller, mens i det neste bøtter det ned med regn. Jeg tror de høyere makter også er nervøs for en nærstående begivenhet, her er det bare å stålsette seg.

“Jeg vil også mamma” utbrøt en gutt etter å ha sett neglene til mammaen.

“Du bare våger deg kjerring” utbrøt en fortsatt furten gubbe, hans sønn skulle ikke ha noe neglelakk, der gikk grensen!! Neivel tenkte jeg, og så gikk det som det måtte gå, en stakkars gubbe begynte å gro hår igjen, grå vel og merke 😅

Men fra spøk til alvor, hva er det som skjer i verden for tiden?? Det er jo bare elendighet overalt hvor man snur seg. Nå har vi hatt to tragiske hendelser her i Bergen bare den siste uken, en brann som krevde tre unge menneskeliv og en mor, og nå et drap på to personer. Jeg liker ikke at Isak ser nyheter, det er jo blitt rene skremselsprogrammet. Min mann er ikke like bekymret, og igår satt Isak og fulgte storøyd med.

“Hvorfor døde de mamma” spurte en storøyd liten gutt. Ja for han spør bare meg , han har nemlig skjønt at hos pappaen får han ingen svar. Jeg vil ikke måtte forklare alle verdensproblemer for en liten gutt, han vil tidsnok lære at vi bor i en kald og urettferdig verden. Selvfølgelig skal vi forbedre han på livet, men det er slettes ikke nødvendig at en fire år gammel gutt skal se nyhetene, der går min grense.

Normalt sett er ikke dette et tema i det hele tatt, for stort sett er det en liten gutt som er sjef over TVen til han legger seg. Men når vi fikk besøk i går og Isak var opptatt med andre ting, så skiftet gubben kanal i et ubetenksomt øyeblikk. Så nå blir det forbud her, ingen nyheter før klokka ni.

Jeg føler at det er så stille for tiden, ingenting som skjer liksom. Ja jeg har sånn stille før stormen følelse, men guri, jeg håper ikke det er tilfelle 😅Så derfor sa jeg at jeg kunne gjøre noe som jeg angrer på idag, jeg skal skrive min egen stillingsannonse. Pokker da, alt jeg påtar meg av arbeid, enda flere oppgaver. Jeg må også sende inn søknad til husbanken, selv om jeg egentlig vil at min bedre halvdel skal ta den jobben.

Men han er så lite teknisk av seg, at det ville bare blitt mer arbeid for meg enn til hjelp dessverre. Selv om jeg elsker å se hvor stolt han blir når han får det til, så tror jeg at tålmodigheten ikke er helt tilstede hos meg for tiden 😅Så jeg må vel bare begynne, jeg har utsatt det lenge nok. Ja jeg må bare leke litt med en liten gutt først…