Jeg hadde lite lyst til å stå opp i dag , kvelden igår satt enda ferskt i minnet. Synet av en stor sterk mann som brøt sammen gjorde noe med meg , uten mulighet til å trøste ble jeg sittende og føle på hvordan hjertet mitt brast på ny. Hele kvelden satt han bare å stirret på meg , øynene hans føltes som røntgenstråler. Alle mine innerste tanker og savn ble plutselig synlig for han , plutselig var det som om han forsto alt jeg hadde mistet.
“Du er fantastisk kjære , her sitter du dag etter dag og gjør alt for at vi skal ha det bra , dine egne følelser skyver du til siden. Bare la meg få se på deg litt , av og til må jeg bare stoppe opp litt og ta øyeblikket inn. Jeg skulle ønske assistentene så deg slik jeg gjør , at de så hvem du har vært og fortsatt er”
Det var da det brast for meg , alle følelser og savn kom flommende ut. Min mann er kanskje ikke den mest romantiske typen , men når han først åpner seg så kommer de vakreste kjærlighetserklæringene ut. Våre tårer sa alt , i et lite øyeblikk ble alle ord overflødige. Det var godt og vondt på samme tid , men det er slike øyeblikk som fører oss nærmere hverandre.
Det føltes ut som om jeg hadde vært igjennom den største kjærlighetssorgen noensinne når jeg våknet i dag , puta var fremdeles våt fra alle tårene. Klumpen i halsen var der enda , og kroppen føltes som om den var overkjørt minst to ganger. Men opp måtte jeg , for idag hadde jeg og en av mine sønner en videokonsultasjon med legen hans. Jeg gjør alt for barna mine , og han er en av de som jeg har kjempet hardest for opp igjennom alle disse årene. Det var ikke før jeg tvang meg i rullestolen og nærmest kjørte ned døren hos psykologen at ting begynte å skje , og idag fikk vi bekreftet det vi har skjønt i 22 år.
Så når psykologen takket meg for at jeg hadde vært så engasjerende og kommet med utfyllende verdifull informasjon kjente jeg det langt inni hjerterota , den følelsen av å fortsatt kunne bidra som mor er det mest verdifulle for meg. Så det ble et godt møte idag , og en god start på dagen.
Ellers har formiddagen vært rolig , jeg har hatt mer enn nok med å planlegge morgendagens innleggelse. Det er nemlig ikke like lett for meg lenger å være borte fra hjemmet , spesielt ikke når jeg må klare meg uten hjelp fra de menneskene som kjenner meg best. Alt må planlegges ned til den minste detalj , for jeg vet hvor mye det koster meg å gå igjennom slike situasjoner. Så nå skal jeg sette meg ned med sjekklisten ikveld , for jo mer forberedt jeg er jo lettere blir det…
Kjære deg tårene renner her hvor vondt det er å ikke kunne gjøre noe for deg. For en styrke du og dine har det er beundringsverdig å stå i dette. Ingen vet hva morgendagen bringer og godt er det . Håper innleggelsen din går bra, skjønner godt at det er best å være hjemme med de faste menneskene rundt deg. Ikke noe tvil om at du er en god mor.
Du skriver så bra det er så fint og vondt på samme tid å lese bloggen din. Du er ei flott dame. Mange styrkeklemmer til deg♥️
Det var mange fine ord Solveig , tusen takk kjære deg 💖Mange klemmer tilbake💜
Masse lykke til i morgen Vivian.
Tusen takk Mariann 💖
Ønsker deg masse lykke til i morgen, Vivian 💜
Tusen takk Trude ❤
Rørende innlegg❤️Lykke til med innleggelsen i morgen.Klem fra Gudbrandsdalen❤️
Tusen takk Ann Kristin , stor klem tilbake 💜
Lykke til i morgen.
Og du, kanskje assistentene dine skulle se den videoen, slik at de forsto hvem du var – og fremdeles er…
Ja kanskje Brit , jeg har prøvd å vise de bilder og film før , men det virket ikke som de var så fryktelig interessert.
Jeg opplevde at ikke alle på sykehjemmet de Mamma var behandlet henne med den respekten jeg forventet. Jeg tenkte at de ser bare ei sint kjerring, for Mamma var sint da hun ble dement. Hun var sint på skjebnen sin, frustrert over alt hun ikke klarte etter et slag, og mye frustrasjon gikk ut over pleierne. Vanskelig pasient.
Jeg satt et bilde av Mamma som barn og familien hennes på nattbordet hennes. Mamma likte bildet. “Mamman og Pappan min” sa hun og ba om å få det bort til seg mange ganger.
Jeg satt også brudebildet hennes der. Flott ung brud, staselig brudgom. Brudekjole som var minikjole (giftet seg på 60-tallet) .
Jeg ville vise de som var innom Mamma som pleiere at hun var noe mer enn en sint frustrert kjerring.
Mamma sa at noen av de spurte om hvem den lille jenta var, eller om det var vanlig med sånn mini-brudekjole da hun giftet seg.. De så personen bak den sure kjerringa.
Jeg tror ikke du er sur.
Men jeg vet at mange ikke er alltid likeflinke til å se personen bak innpakningen
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver Brit , jeg har opplevd det mange ganger.Hos oss henger det bilder på veggen fra tiden som engang var , men jeg tror jeg kan telle på en hånd de som har kommentert og lagt merke til de.
For ei kone og mor du fortsatt er Vivian. Alt for dine♥️ Ynskjer dokke lykke til i morgen. Gode klemmer sendast😘♥️
Tusen takk Anne , mange klemmer tilbake 💜
Lykke til! Sender styrkeklemmer til dere ❤
Tusen takk Line 💖
Gode klemmer til deg idag Vivian ❤
Masse lykke til.
Tusen takk 💖
❤️
💓