Når stresset tar overhånd…

For et kaos altså. Jeg var ute av døren før klokken ti idag for vi hadde noen småærend vi måtte få gjort før vi reiser imorgen. Idag føler jeg at jeg kjemper en evig kamp mot klokka, jeg har tusen ting jeg bare må få gjort før jeg legger meg. Første punkt i dag var å farge håret, jeg er nemlig begynt å bli grå i håret, ja kanskje ikke så rart med denne familien her🤣Lunta mi er fryktelig kort, jeg bare bjeffer til gubben når han spør om noe. For han tar livet med ro som vanlig, skjønner ikke hvorfor jeg stresser så mye, nei så er det ikke han som pakker heller.

Jeg hater å være lam når det er så mye å gjøre. Jeg hater å måtte delegere arbeidet og gjenta meg selv ørten ganger for å få ting gjort. Jeg tror ikke han skjønner hvor mye energi jeg bruker på disse tingene, energi som jeg slett ikke har for tiden. Noen ganger lurer jeg på hva han ville gjort hvis jeg nektet, da er det ikke greit å si hva jeg hadde fått med meg i kofferten.

Jeg gleder meg til denne dagen er over, for akkurat nå er det bare fjas og mas rundt ørene på meg. Alt skulle nå ordnes på en dag også. Plutselig datt det ned mailer i innboksen som måtte besvares, billetter som måtte bestilles og penger som måtte flyttes fra en konto til en annen, og hvem er det som må gjøre det?? Jo det er meg det!! Akkurat nå føler jeg håret står rett opp, jeg er ihvertfall ikke like striglet som på bildet under. Der var jeg nydusjet, nyfarget på håret og i nye klær.

Nå er jeg like svett igjen, og hadde det ikke vært for hårfargen, så hadde mine grå hår vært enda flere og dobbelt så synlige. Men det er vel likt for alle, det er alltid litt kaos før man skal dra avgårde, det er ikke annet å vente når fem stykker skal på tur. Isak er fullstendig upåvirket av det hele, han har tatt livet med knusende ro som dere ser av bildet under. Snakk om å nyte tilværelsen 🤣

“Jeg soler meg mamma”. 

Ja det er noen som har det, jeg skulle gjerne byttet plass med han. Men når han omsider fikk klær på (etter 12 engang), da fant han ut at nå måtte han tulle litt med bestemor. For når hun gikk på toalettet så stilte han seg opp bak veggen og ventet. Tålmodighet har han ihvertfall, han sto musestille og ventet i noe som sikkert må ha følt som en evighet for en liten gutt. Men han hadde bestemt seg, for nå skulle bestemor skremmes!

Nei nå har jeg rett og slett ikke tid til å blogge mer med dere, enda jeg har mer lyst til det enn noe annet. Jeg får bare bite tennene sammen og gjøre meg ferdig. Men dere blir vel med på tur? Jeg har ihvertfall planer om å holde dere oppdatert med ihvertfall ett innlegg om dagen, så jeg føler litt at dere er med meg på turen. Nei nå må jeg hive meg rundt her, så får dere andre nyte resten av dagen…