Den kom så plutselig, stillheten fylte et lite hus.
Morgenen hadde vært travel, så travel at jeg knapt rakk å trekke pusten.
Noen ganger kjenner jeg på det, hvor overveldende det er å ha mennesker rundt seg hele dagen. Aldri ha privatliv lenger, aldri kunne gå inn i et annet rom for å være i fred.Hele dagen sitter jeg der, i en stol uten mulighet til å komme meg noen vei.
Jeg kan ikke løpe inn på rommet og stenge døren når jeg vil ha fred, jeg kan heller ikke gjemme meg bort når jeg har behov for å lufte egne følelser.
Hver dag føler jeg på det, hvor enkelt livet var før. Jeg skulle gitt mye for å få mitt gamle liv tilbake, friheten som jeg engang eide.Frihet til å finne frem joggeskoene når raseriet bygger seg opp, løpe det av meg på en skogssti på vei opp mot en fjelltopp. Frihet til å stenge meg selv inne på et mørkt rom når tårene tar overhånd, gråte i fred og ro over en håpløshet så stor. Men skjebnen ville det annerledes, og nå sitter jeg her fanget i egen kropp.
Det var min egen skjebne som plutselig traff meg hardt igår, stillheten kom flommende over meg. Når assistenten gikk for å handle kom det over meg, et kaos av følelser strømmet ut av meg som en foss.
I en stol satt jeg oppløst i tårer, lavmælte skrik fylte en liten stue.Lyden av fuglekvitter kunne høres, og gjennom vinduet skimtet jeg en blikkstille fjord. Men i en liten stue ble det mørkt, jeg kunne føle hvordan stormen rev meg opp innvendig. Helt alene skrek jeg smerten ut, en smerte som river opp mitt hjerte. Det var da de kom, små ord som ble til en hjerteskjærende bønn. En bønn om liv og død, en bønn om å bli skånet.
“Vær så snilll, la meg få leve, jeg vil ikke dø”….
24 kommentarer
Varme tanker og klemmer! <3<3<3
Tusen takk kjære Wenche 💖
Å være fanget i sin egen kropp er vel kanskje noe av det jeg tenker må være noe av det verste med denne sykdommen. Hodet fungerer som det skal men fysisk er du helt avhengig av andre. Rett og slett en jæ— sykdom. Når man vet hva man tidligere kunne gjøre men nå bare kan drømme om blir det bare verre. Likevel ser jeg en dame som imponerer mange av oss💖🌞
Tusen takk for fine ord gode deg, det betyr mye skal du vite 💜
Sender en god klem.
Kanskje var det litt godt å få ut følelsene mens du var alene?
Ja det var godt å få det ut, noen ganger er det lettere å tømme seg når man er alene 💜
Det skjønner jeg godt. Jeg har hatt det med å grine i bilen (på mørke og tomme parkeringsplasser)
Varme tanker går til deg.
God klem. Klem.
🙂🙂🙂
Tusen takk Kirsti, sender en god klem tilbake 💜
Akkurat nå kjenner jeg at ordene igjen blir så fattige, og uansett hvilken trøst man vil gi, monner den ikke..
Masse, masse gode klemmer ❤
Tusen takk gode deg, ordene dine betyr mer enn du aner💖
Varme tanker og klemmer fra meg ♥️
Tusen takk kjære deg 💜
Du er fantastisk og et forbilde ❤️ God klem ❤️
Som helsefagarbeider har jeg sett ALS på nært hold. Helt jæ… Utrolig bra at du står frem og belyser denne forferdelige sykdommen. 👍👍.
stor klem fra meg. ❤️
Tusen takk Tone, ordene dine betyr mye 💖
Hei Vivian
Du er et stort forbilde og en ekte helt. Si hei til din familie 👋
Tusen takk for fine ord Edgar, det betyr mye for meg 💖
Kjære deg,
Takk for at du deler med oss.Du er et stort forbilde for mange.Sender deg gode og varme tanker❤️
Stor klem😘
Tusen takk Grete, og takk for at du tok deg tid til å skrive så mange fine ord til meg💖Du skal vite at det betyr mye💜
Så vondt å lese din historie 😔 min pappa døde av ALS 48 år gammel i 1985. Grusom sykdom. Ser med stor respekt på deg som deler dette 🌷 masse lykke til, til deg og din familie ❤️🌼
Så vondt å høre om din far Inger, jeg vet hvor mye denne sykdommen tar over livet til de rundt 💖
Tusen takk for fine ord, det betyr mye for meg💜
Tusen hjertelig takk for at du deler litt av hvordan du har det. Er imponerende!!Heier på deg🤗💗
Så utrolig hyggelig Torbjørg, tusen takk for fine ord 💜