Når sengen blir din bestevenn…

Ja her ligger jeg altså, rett ut i sengen min. Det begynte i går kveld, uvante lyder fra magen, det var tydelig at den ikke var fornøyd. Så da var det på an igjen, stakkars min mann som må reagere lynraskt når trykket blir for stort. Men må man så må man, og min mann hiver meg over skuldrene og spurter ut til toalettet, for et syn 🤣

Jeg tror jeg skal skrive bok om hvilke sykdommer som slettes ikke passer sammen med lammelser, for dette er rett og slett komisk. Det ble litt av en start på dagen idag for min kjære når han skjønte at han var litt for sent ute med å få meg på toalettet, og jeg bare ventet på at Finnmarkingen skulle komme frem. For jeg har fremdeles forrige magetrøbbel ferskt i minne. Da var det gloser jeg ikke tror er oppfunnet enda, og både sengetøy og klær ble dratt av før jeg fikk blunket. Og jeg husker enda hvordan han sto der på badet og dro i lateks hansken mens han lurte på om jeg “var klar”!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I samme positur som forrige gang

Er det rart jeg må be til høyere makter noen ganger? For den utålmodigheten har virkelig gitt meg noen “litt” uheldige episoder noen ganger 🤣Men ikke vet jeg hva som gikk av han idag, for idag var han nemlig roligheten selv. Ingen banning, ingen stressreaksjoner og spore, jeg ble faktisk en smule bekymret for om han var blitt syk selv.

Diaré og oppkast er noe av det verste jeg kan få. Når du i tillegg kaster på noen blodtrykksfall, ja da er suppa komplett. Jeg må innrømme at jeg syntes litt synd på meg selv der jeg satt på skåla og brakk meg mens jeg trodde jeg skulle besvime. Der og da,  i et bittelite øyeblikk, hadde jeg litt medfølelse med meg selv, men bare litt.

Så her ligger jeg altså, orker ingenting, og alt jeg hører er lyder fra en mage som slettes ikke er fornøyd. Det er ikke så lenge siden forrige gang, men da var det medisinen jeg reagerte på. Når jeg tenker meg om så tror jeg det er samme grunnen nå også. Jeg begynte nemlig på en ny kombinasjon av smertestillende, og det kan muligens hende at jeg ikke har tålt den så godt. Jeg som pleide å tåle alt jeg puttet i kjeften, har nå endt opp med å tåle ingenting.

Jeg bare håper jeg er bedre til imorgen, for da er det FN kafé i barnehagen og der har jeg lyst til å delta. Så langt det lar seg gjøre så pleier jeg å stille opp på slike stunder. Det er ikke bare viktig for meg, men jeg ser hvor mye det betyr for Isak også. Der står barna og venter på at foreldrene skal komme på besøk, helt klart veldig stort for dem.

Min datter stakk hodet innom og konkluderte med at soverommet måtte pimpes opp litt. “Det er jo nitrist her inne, ikke rart du er syk” sa hun mens blikket flakket over veggene. Jo jeg er enig med henne, vi burde ha gjort noe med både soverommet og vinterhagen, jeg vet bare ikke hva. Det irriterer meg at jeg ikke får brukt vinterhagen mer enn jeg gjør, der må vi få fjernet den veggen. Men når det gjelder soverommet har jeg ingen ideer, det skulle nok ha vært noe på veggene, og det kunne godt vært mer hjemmekoselig, men jeg er tom for inspirasjon for tiden.

Nå nærmer det seg ettermiddag og kveld her, og enda ligger jeg her. Så nå tror jeg at jeg skal prøve å reise meg opp litt, jeg trenger litt blodgjennomstrømming til resten av kroppen. Jeg håper uken så langt har vært god mot dere alle, og ikke minst at dere holder dere friske.

Snakkes i morgen 💜