Når redselen melder seg på ny…

“Det er så godt når du er hjemme mamma” var det siste en liten gutt sa før han dro glad og fornøyd i barnehagen. Lite visste han at jeg var temmelig dårlig der jeg lå. Det som jeg trodde og håpet på var forbigående, ser ikke ut til å være det likevel. Så nå er redselen stor for at en ny infeksjon er på vei.

Jeg har nemlig feber, men siden jeg går på paracet fast så blir den nok litt kamuflert. Inatt har jeg svettet og frøse om en annen, det har ikke vært en god natt akkurat. Faktisk så svettet jeg sånn at bipap masken gled av, noe som medførte full panikk hos meg da all luften sivde ut ogdet føltes som om jeg ikke fikk puste. Heldigvis gikk alarmen på maskinen og min mann våknet, ja Isak våknet også.

Det er det eneste minuset med at vi alle deler rom, de få gangene nattesøvnen blir avbrutt.  Det er ikke så kjekt for meg å vite at jeg har ødelagt natten for to av mine kjære, men inatt hadde jeg ikke mye valg. Tenk, jeg var i seng litt over åtte i går kveld, helt utslitt var jeg. Fremdeles er jeg trøtt, det er tydelig at det foregår en indre kamp i kroppen min.

Nå bare håper jeg at det er noe som ordner seg selv, at jeg unngår en ny innleggelse, det er det jeg ber til høyere makter om nå. Det hadde vært en stor sorg for en liten gutt dersom jeg måtte på sykehus igjen, ja det hadde blitt en stor sorg for oss alle. Jeg orker ikke mer elendighet nå, nå kan vi vel få litt fred vel. Alt jeg ønsket meg var en fredelig førjulstid sammen med mine, og om det innebærer at jeg må holde meg innendørs resten av dette året, så er det en liten pris og betale.

Enda ligger jeg i senga, har ikke orket å komme meg opp enda. Jeg håper i det lengste at litt ekstra hvile skal gjøre susen. Så nå håper jeg dere kan sende ut gode tanker til universet, slik at jeg unngår enda et sykehusopphold. Er det ikke typisk at når jeg endelig har funnet roen hjemme, da skjer noe som setter meg ut av spill .

Men jeg krysser alt som krysses kan, og håper i det lengste at jeg har oddsen på min side denne gangen, for det eneste jeg ber om denne julen, er at helsa holder seg stabil, det er mitt juleønske…

PS : Nå fikk jeg beskjed om at de setter meg på antibiotika kur her hjemme, og håper at det vil ta knekken på problemet før det utvikler seg. Så da får vi håpe at dette er det som skal til.