Når opplæringen blir til et mareritt…

Categories Blogg

Nei dette er ingen clickbait overskrift , faktum er at jeg ikke visste hva en clickbait overskrift var før jeg begynte selv å blogge. For de av dere som er like uvitende som jeg engang var så skal jeg prøve å forklare , eller overlate det ansvaret til noen andre som kan definere dette bedre. Under ligger en definasjon på dette temaet , et tema som er høyt diskutabelt.

Klikkagn (fra engelsk clickbait), i blant stavet klikk-agn, er en nedsettende betegnelse på en «villedende eller overdreven tekst eller bilde som skal få folk til å klikke på en lenke på en nettside».

Så får å ha mitt på det rene så er min overskrift akkurat det den tilsier , jeg har gruet meg sånn for opplæringen i dag at jeg fikk mareritt i natt. Aldri har jeg våknet mer svett , det rant av meg når jeg våknet. Men istedenfor at jeg skal prøve å forklare hva dette dreier seg om , så tar jeg dere heller med inn i drømmeland , her kommer min drøm.

Det er helt stille i rommet , en svak tikkelyd fra klokken på veggen er alt jeg hører. Jeg prøver å fokusere på hva viserne viser , en liten sprekk i gardinen gir fritt spillerom for dagens første lysstråler. Plutselig hører jeg det , en bil kommer opp på plassen. I det bildøren blir smelt igjen går startskuddet for at min dag kan begynne , klokken er nå blitt 09.00.
Men noe hørtes annerledes ut , en buldrende lyd nærmet seg ytterdøren. Det første jeg tenkte var at gubben hadde kommet hjem , men disse skrittene var enda tyngre enn det jeg var vant med. Skrittene stoppet utenfor soveromsvinduet mitt , så nærme at jeg kunne høre den tunge pusten gjennom veggene. I løpet av et sekund hadde vinduet blitt neddugget , og de små istappene som hang fra taket ble forvandlet til en rennende elv som laget spor i en neddugget rute.
Kroppen var den som oppfattet faresignalene først , hårene på kroppen reiste seg og hjertet banket. Det eneste jeg tenkte var at jeg måtte få tak i hjelp , men de tunge skrittene hadde fått en datamaskin til trille bortover gulvet. Hjelpeløs og vettskremt ble jeg liggende å lytte , kunne det være en bjørn? Plutselig ble det stille igjen , så stille at jeg nesten trodde jeg hadde drømt. Tikkingen fra klokken på veggen fylte igjen rommet , en etter en muskel slapp taket under meg.

Akkurat når jeg trodde faren var over ble en skyvedør dratt sakte opp , med store øyne stirret jeg skrekkslagent mot døråpningen. Jeg trakk et lettelsen sukk når jeg så hvem det var , det var bare min assistent som kom. “God morgen , er du klar for å stå opp?”
Gjett om jeg var , det skulle bli godt å få et laken vekk fra ryggen. Men det var da det kom , en setning ble starten på et mareritt. “Du må hilse på Ulfrid (oppdiktet navn selvfølgelig), hun skal ta deg opp i dag.”
Plutselig hørte jeg det igjen , en buldrende lyd var tilbake. De tunge skrittene fikk glassene i vitrineskapet til å klirre , gulvet knirket faretruende for hvert skritt som ble tatt. En skygge fylte plutselig døråpningen , jeg kunne kjenne hvordan øynene mine var på vei til å poppe ut. “Hils på Ulfrid”, mens jeg lå og kaldsvettet var min assistent helt upåvirket. Jeg kunne ikke tro det jeg så , noe som jeg ikke kunne bestemme meg for hva det skulle være var nå på vei inn døren.
Hun var så høy at hun måtte gå ned på kne for å komme inn døren , og siden hun var like bred som døren så måtte hun krype sidelengs inn. Vel inne strekte hun seg opp , og i det hun skallet hode i taket svartnet det for meg. Hun tok tak i meg med to fingre , og knipset meg opp på en av de fjellknausene som lignet på skuldre…

Det var det siste jeg drømte , og jeg bråvåknet når assistenten sto i døra og sa god morgen. Men når en lyd igjen kunne høres fra stuen innså jeg det , panikkslagen kom jeg på at deler av drømmen var sann. Det var opplæring i dag , dagen var nå kommet. Men når assistenten ropte henne inn må jeg innrømme at jeg ba en stille bønn , “vær så snill , ikke la hun hete Ulfrid!”

Plutselig sto hun der , liten og nett med et smil i ansiktet. Phu , et stort sukk fylte rommet , det er lenge siden jeg har vært så lettet som jeg var i morges. Men det var da jeg innså det , alt dette er gubben sin feil! Ja selvfølgelig var det sånn , herjingen til gubben har gått til hodet på meg!! Heldigvis for han var jeg så lettet at jeg ikke klarte være sint , og det tror jeg han også er lettet over der han sitter.
Det var i det minste en av oss som ble glad i dag , premien jeg hadde lovet en liten gutt kom idag. En stor eske sto og ventet på han når han kom hjem , det ble rene julaften når han kom stormende inn i en liten stue. Et rødt lasersverd og en koffert med Star Wars matboks og drikkeflaske ble redningen i dag , og når en liten gutt begynte å danse på gulvet av lykke så ble nattens mareritt glemt….

1 kommentar

1 thought on “Når opplæringen blir til et mareritt…

  1. Så trasig med mareritt 😐 håper opplæringen går greit, lykke til 👍❤️ Så ut som det var stas med premien til lillegutt 🤩🥰 Ønsker deg en fiin dag i morgen, endelig fredag og straks helg ❤️🥰🌹🌹🌹

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *