Når man bare er lei…

Jeg kjente det igår , den plutselige trettheten av livet. En følelse som fylte hele meg, en følelse som drar meg ned. Lei av egen tilværelse, trøtt og sliten av eget liv. En følelse som alltid vender tilbake når man har kjempet hardt for å klamre seg fast til livet.

Det er en kjent sak at jeg presser meg selv, prøver å opprettholde en viss “normalitet” opp i all elendighet. For det er viktig for meg, viktig at livet løper som normalt på tross av min sykdom. Derfor prøver jeg så godt jeg bare kan, prøver å bidra med det jeg klarer, selv om det koster en del krefter til tider.

Grunnen til at jeg plutselig ble trett på livet igår kveld, er fordi det er nå min kamp begynner. Man skulle nesten tro jeg hadde kjempet nok, men det er nå arbeidet mitt begynner. For kroppen min er svekket, utholdenheten er lav etter 25 dager på sykehus. Jeg merker hvor lett trøtt jeg blir bare av å ha besøk eller se på Tv.  Dersom det blir mye bråk rundt meg, eller jeg må svare på mange spørsmål, ja da går rullegardinen min litt ned.

Men jeg jobber iherdig med meg selv, prøver å komme meg opp av senga hver dag. For jeg vet hva som venter meg når jeg kommer hjem, da er det ingen kjære mor lenger. Derfor ble jeg litt lei igår, lei av at livet er blitt til en kamp, en kamp jeg uansett ikke kan vinne.

For selv hvor mye jeg kjemper meg tilbake, uansett hvor mye jeg prøver å klamre meg fast. Så vet jeg at det bare vil bli verre, min kamp er ikke over før jeg trekker mitt siste pust. Det er en trettende tanke, den tanken er nok til å ta pusten fra noen og enhver. Men jeg har noe som er større enn den tanken, jeg har noe som alltid vinner til slutt.

Viljen min og livsgleden er større, den presser meg fremover gang på gang. Jeg føler meg takknemlig over at den fortsatt er like sterk, for jeg vet det vil komme en dag der jeg ikke orker mer, men jeg er ikke der enda.

Så nå har jeg kjempet meg opp i rullestolen atter en gang, solen skinner inn gjennom vinduet og lokker på meg. Kanskje jeg klarer å få meg en tur ut i dag, jeg har ihvertfall kommet meg opp i dag også….