Jeg føler jeg har fått en ny tilværelse, en ny mening med livet. Takket være dere lesere har jeg fått en ny hverdag. Det er utrolig hvordan Internett kan være med på å forandre livet til mennesker, på godt og vondt. Men dere har ihvertfall forandret mitt til det bedre.
Jo mer dere deler mine innlegg, desto mer blir jeg inspirert. Mine innlegg får et nytt liv og en ny betydning for hver deling dere gjør. Takk til dere som bidrar til at min hverdag blir til det bedre, dere aner ikke hvor mye det betyr for meg 💜.
I går ble det litt mye på en gang. Jeg må nok flinkere til å disponere kreftene mine. Men det er jaggu meg ikke lett. Jeg vil så mye, og aller helst med en gang. De som kjenner meg vet at jeg er ikke den mest tålmodige i verden, ingen god kombinasjon når man blir lammet i hele kroppen 🤣.
Jeg har hele livet vært rastløs, det må helst skje noe til enhver tid. Det å sitte i ro over lengre perioder var et mareritt, så du kan jo forestille deg selv hvordan de lengre bilturene våre har vært opp igjennom. Det var ikke ungene som klaget mest når alle de somrene vi kjørte til Finnmark, nei det var meg.
Med en yrkessjåfør av mann, som ikke ville dele rattet med noen, og en kjerring som helst ville kjøre selv, så er det et under at vi kom oss frem 🤣. Men nå har jeg ikke så mye valg akkurat. Noen ganger tenker jeg at jeg har fått ALS for det var den eneste måten å roe meg ned på 🤣
Så igår havnet jeg på gulvet, beina ville ikke lystre og før jeg visste ordet av det lå jeg altså rett ut på stuegulvet. Og jeg lo. Jeg lo og lo. Min datter sa, “slutt og le, det er ingenting å le av”, men da bare lo jeg enda mer. Jeg var den eneste som så komikken i det hele. Der lå jeg rett ut i giv akt stilling, mens min assistent og datter klødde seg i hodet og lurte på hvordan de skulle løse dette. Beklager altså, men fra mitt ståsted (eller liggende) , var det hysterisk morsomt 🤣
Ikke hadde jeg vondt, og det å komme seg opp igjen visste jeg at kom til å gå bra, så da lo jeg da, lo over at endelig fikk vi litt action i hverdagen. De dro meg etter bena inn på soverommet, og etter at seilet var kommet på var det bare å heise meg opp i rett stilling igjen.
Så idag har jeg passet litt ekstra på hvor jeg beveger beina mine, stakkars assistenten min, det holder nå. Nå fikk jeg nettopp en telefon fra en venninne om at hun kommer på besøk en liten tur. Det er alltid hyggelig. Jeg skal kose meg med besøket og se frem til fotballkampen senere i dag. Ha en flott dag 💜.
PS :Kjære, jeg fant hjemmestedet ditt, så nå har jeg tatt den siste “Pepsi max” boksen din. Når katten er borte danser musene på bordet 🤣
