Når hjertet får påfyll

Categories Blogg

Jeg kikker rundt meg , alt er som før.

Maleriet som min tante engang malte henger fortsatt i en gang , rammen vitner fortsatt om det lille uhellet jeg hadde når jeg hang det opp.

Den slitne tapeten er blitt enda mer slitt , et tydelig bevis på at tiden har gått.

To hull i veggen er der fortsatt , lampa som engang ble revet ned fikk aldri noen erstatter.

 

Jeg tar det hele inn , suger inntrykkene til meg.

De samme knirkelydene fra et gulv kan høres , og jeg kan kjenne hvordan gulvet gir etter under beina til min mann.

På et rom henger fortsatt den samme taklampen , en lampe jeg engang syns var så fin.

Tre år er gått , men det er som om tiden har stått stille.

 

Jeg er tilbake , tilbake på det soverommet jeg engang hadde.

Senga jeg engang lå i kommer til syne , og det er nesten så jeg kan føle hvordan det var å krølle seg sammen under en varm dyne.

Sammen med deg min kjære , du holdt meg varm når nettene ble kalde og utrygge.

En tåre var på vei opp mot overflaten , alle minnene kom tilbake.

 

Gode minner men også dårlige , synet av trappa brakte et mareritt tilbake.

Nå ble jeg bært opp den samme trappa jeg engang satt og gråt , gråt fordi jeg ikke kom meg opp til en gråtende liten gutt.

Det var ikke før jeg hørte en lyd at jeg ble brakt tilbake tilbake til nuet , en lyd som brakte lykken tilbake.

En liten gutt var nå blitt stor , og nå sto han på toppen og ventet på sin mamma.

 

Den samme mammaen som engang ikke kom seg opp , gråt og frustrasjon forsvant i lyden av lykke og glede.

Et soverom ble fylt med glede , glede over at en mamma endelig var tilbake.

Hjertet mitt fikk påfyll av en kjærlighet så stor , en magisk stund for mor og sønn.

Tre år var gått og nå var jeg endelig tilbake , jeg kom meg opp til en liten gutt…

7 kommentarer

7 thoughts on “Når hjertet får påfyll

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *