Når gubben sprakk

Rettigheter : tegninger.no

Endelig! Endelig sprakk det for gubben også! For min mann er roligheten selv, du kan omtrent pirke han inn på øynene uten at han sier noe. Men av og til irriterer den roligheten meg, av og til vil jeg at han skal brøle. For jeg er et følelsesmenneske, ofte lar jeg meg styre av egne følelser. Dette er nok blitt forsterket etter at jeg ble syk, jeg skriker ut når jeg føler meg urettferdig behandlet.

Men min mann derimot er stikk motsatt, han lar alt prelle av seg. Ikke skjønner jeg hvordan han klarer det, jeg er både misunnelig og irritert på den egenskapen. For som sagt, av og til trenger jeg at han brøler, brøler sammen med meg, brøler på vegne av seg selv, eller brøler på vegne av meg. For jeg kan ikke brøle lenger, jeg kan skrive hissige mail og meldinger, men det blir ikke det samme som å heve stemmen sin for å sette noen på plass!

Jeg sovnet i stolen igår kveld, totalt utslitt over alle utfordringene med mangelfull bemanning. Men selv om jeg sov, registrerte jeg i det fjerne at det var en telefon som ringte. Plutselig bråvåknet jeg! Ja hadde jeg kunne stått i stolen så hadde jeg gjort det. For min mann hevet stemmen sin til noen, på bokmål!!! 

Det er en kjent sak at min mann er fra Finnmark, repertoaret av gloser og uttrykk er fullt, han har gloser for enhver situasjon. Men hva hjelper det når du ikke blir forstått? Og for å si det sånn, jeg har i løpet av disse årene aldri hørt han ty til bokmål for å gjøre seg forstått.

Han var så sint, ja når ordene jeg og meg kommer ut av min mann sin munn, da er det uvær på vei. Jeg satt i stolen og krympet meg som en meitemark, hadde jeg hatt et hull å krype ned i hadde jeg gjort det forlengst.

Rettigheter: tegninger.no

Det var vakttelefonen fra BPA firmaet som ringte, de ringte for å fortelle det vi allerede visste, det var ingen assistenter til idag. Så derfor brølte min mann på bokmål i går, jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Men endelig fikk jeg se at han sa ifra, endelig roper han også på vegne av oss! Nå er det akkurat som om ventilen er åpnet, for nå skal han ta alt og alle. Han dro på butikken for å handle idag , mens jeg satt hjemme og håpte på at han ikke måtte lufte ventilen der også. Min mann er på krigsstien, det er bare å søke dekning 😅

Men jeg klager ikke, jeg har hatt det som plommen i egget i dag. Det er ingen tvil om at den beste assistenten jeg har er min mann, selv om lunta er litt kort til tider. Ta i dag tidlig feks. Jeg hadde glemt at ergoterapeuten skulle komme kl 11 idag, og normalt ville morgenstellet tatt en halvtime minst. Men ikke idag kan du tro, ikke med min mann på jobb!

Jeg var oppe av senga før jeg fikk blunket, og før jeg visste ordet av det var jeg plassert på doskåla. Vaskekluter og håndduker fløy gjennom luften, og der satt jeg og lurte på hva som egentlig skjedde. Mye kan sies om min mann, men effektivitet kan han. Ja noen ganger litt for godt, for enkelte ganger henger kun halve meg med på det som foregår.

Egentlig var det bra at han var hjemme i dag, for det er jo bursdag i huset. Så den som har stått på kjøkkenet og bakt muffins idag, ja det er min kjære mann. Jeg er så glad for at jeg slipper å mase for at ting blir gjort, han vet hva som skal til.

Så idag har vi bare kost oss, vi har feiret livet, vi har feiret min datter. En overraskelse fikk jeg også idag, gubben kom hjem fra butikken med blomster under armene. Og da må jeg innrømme at jeg var redd for at han hadde et illebefinnende, kanskje hadde raseriet gått til hodet på han?

Men neida, det var ikke han som hadde kjøpt blomster, det var en helt annen forklaring som lå bak. For mens han sto og pakket varene i poser kom en fremmed dame bort til han. “Disse må du ta med deg hjem til din kone” sa hun mens hun ga roser til min mann. Tenk så fantastisk! Ikke kjenner hun meg eller min mann, men hun har tydeligvis kjent han igjen fra bilder på bloggen. Det viste seg at damen med rosene var en tidligere arbeidskollega av min mor, tusen takk flotte deg, nå er virkelig denne dagen blitt perfekt 💜

Så idag er jeg bare lykkelig. Huset lukter deilig av hjemmebakst, bursdagsbarnet er strålende fornøyd, og min mann har virkelig stått på idag. Jeg føler faktisk at jeg har fått en feriedag , og vet du hva det beste er? Han må bli hjemme i morgen også, heldig for meg. Som om ikke det var nok så oppdaget jeg plutselig at jeg var nominert, VIXEN!! Jeg har ikke ord lenger, hvor skal dette ende??

Dere kan stemme på meg HER! Jeg setter pris på hver stemme jeg får. Jeg har bare en ting og si, for en fantastisk start på året, nå gleder jeg meg til fortsettelsen…