Når gubben må være assistent

Klokken 07.00 kom en melding tikkende inn , og jeg tror vi skjønte hva det gjaldt med engang vi hørte meldingslyden. Det er ingen andre enn assistentene som sender melding så tidlig på morgenen , nå var det sykdom på gang. På denne årstiden er det ikke og komme utenom , problemet er bare denne forbaska koronaen. Alt tar dobbelt så lang tid nå , så får vår del blir hele uken spolert. Sykdom kan man ikke gjøre noe med , det er jo derfor vi har flere assistenter. Så når gubben dro ut av døren idag var ringerunden allerede i gang , men jeg visste godt hvordan det hele kom til å ende.

Klokken 09.05 gikk ytterdøren opp , en reserve assistent var på plass. Men jeg hørte det på skrittene , det hadde gått som jeg fryktet. Som de aller fleste gangene så er det kun en assistent som alltid må tre til , gubben måtte komme hjem idag også. Ingen andre kunne , og da er det ingen vei utenom. Så nå blir en gubbe hjemme noen dager , vi har ikke hjelp før fredag igjen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Som alltid når en finnmarking er på vakt så går det unna , og som alltid prøver jeg å stålsette meg. Men uansett hvor mye jeg prøver så klarer jeg aldri og forberede meg godt nok , dyna ble dratt av meg før øynene rakk å åpne seg. Jeg kjente hvordan alle kroppshårene reiste seg , og jeg sverger på at to brystvorter forsvant når et halvskallet hode kom til syne. Ja for det normale ville vært at kulden skulle få et par brystvorter til å bli ekstra store , men når jeg tittet ned hadde de krøpet innover og gjemt seg blant hud og fettvev. Jeg skjønner de godt jeg , egentlig skulle jeg ønske jeg kunne gjøre det selv.

Jeg følte meg som en skjelvende geleklump der jeg hang i luften og dinglet , og som alltid måtte jeg igjen be en stille bønn. “Nå må æ slutte å fore dæ kjerring , ræva di e jo brei som ei låvedør.” Men alt jeg så var to skinnfiller , som vasket gulvet mens resten av meg hang i løse luften. På toalettet ble jeg plassert , i Evas drakt satt jeg og ventet på det neste som ville komme. Hele kroppen stivnet i det en kald klut traff huden min , og i et øyeblikk følte jeg meg som en tunge som hadde fryst fast i et kaldt stålgjerde på vinterstid. Der og da var jeg helt sikker i min sak , to hengende skinnfiller var fryst fast i dass skåla.

Men undrenes tid er ikke over , jeg kom meg levende i godstolen idag også. Etter et raskt blikk for å konstatere at jeg hadde klær på kroppen kunne jeg puste lettet ut , nå kunne jeg endelig slappe av litt igjen. Skrittene i trappa lovet godt for meg , gubben var på vei opp for å male resten på et barnerom.

Hviletiden ble imidlertid ikke så lang som jeg hadde trodd , nå hadde gubben lagt andre planer. Plutselig skulle vi visst ut , en handletur var nødvendig. Men det passet i grunn veldig bra , for jeg hadde et par ting på lista selv. Så da var det bare å få på seg enda et lag med klær , kjøpesenteret var neste stopp. Endelig fikk jeg tak i det , en grønn diamant knott ble kjøpt inn i dag. I tillegg fikk vi tak i taklampe og nattbordslampe , så idag er mor fornøyd.

Nå håper jeg bare de veggklistremerkene jeg bestilte kommer snart , for nå når gubben er hjemme går ting alltid ekstra fort. Det kommer i vertfall en god ting ut av at en finnmarking er hjemme , jeg har en mistanke om at et barnerom blir ferdig før tiden. Andre strøk på lister er tatt i dag , og i morgen blir mest sannsynlig alt av maling ferdigstilt. Så da får jeg heller leve noen dager uten to brystvorter , et barnerom er mer viktig…