Min datter sto plutselig fremfor meg igår, med hodet på skakke studerte hun meg.
Plutselig var det som om jeg så meg selv i speilet, en liten grimase vekket noe i meg.
Jeg så meg selv i to unge øyne, jenta inni meg sto nå fremfor meg.
For selv om vi er ulike på mange måter så er vi også veldig like, mange av mine kjennetegn lever videre i henne.
Hun har nå fått de samme interessene som jeg engang hadde, og det var nettopp det som kom opp i går.
“Hva skjedde mamma, du skal jo ikke sitte her” , min datter så på meg med store øyne, og jeg kjente hvordan klumpen i halsen vendte tilbake.
“Det er så urettferdig at du ble syk akkurat når jeg begynte å like de samme tingene som du gjorde, tenk hvor gøy vi kunne hatt det hvis du hadde vært frisk”.
Den samme tanken har jeg selv hatt mange ganger, senest i sommer når hun dro på toppturer. Det var nemlig vår drøm, en gang skulle vi reise rundt sammen og gå i fjellet. Men så langt kom vi ikke, tre små bokstaver kom som et lynnedslag over natta.
“Jeg husker nesten ikke hvordan du var mamma, men jeg savner deg”, sorgen over fortid og nåtid smeltet sammen.
I øyenkroken la jeg merke til min mann, og jeg kunne se hvordan han ble dratt tilbake i tid. Sorgen la seg som et slør over hans øyne, alle minner våknet til liv.
“Æ husker dæ kjære” sa han med en spak stemme, “men noen ganger vil æ bare glemme”. Det ble plutselig helt stille i en nyoppusset stue, tre tanker ble til en.
Der og da følte vi på det samme, noen ganger må man glemme for å komme seg videre…
A, kjære du. Noengang må en ikke dvele for lenge med dersomatte, hvis ikke. Stor klem til deg, eller kanskje til dere alle.
Så sant Brit, noen ganger må man bare fokusere på nåtiden fremfor fortiden💓
Det er ikke alltid så lett og tenke fremover , spesielt nå nåtiden og fremtiden ikke er i samsvar med fortiden , jeg tenker også ofte “dersom atte” ting hadde vært som før så kunne vi gjort sånn og slik , men jeg vet jo at det ikke er eller blir sånn .
Jeg håper det en gang kan komme en medisin mot ALS og mot andre sykdommer med samme utfall .
Du virker så sterk ,
Håper forresten at du vinner frem med BPA , retten til å leve ett selvbestemt liv er viktig , og ja det er en rett
Ja det er veldig vanskelig Inger, men jeg syns vi har funnet en balansegang som fungerer 💓
Jeg håper også jeg får medhold fra statsforvalteren, jeg syns det er en skam at jeg må kjempe for en rettighet som faktisk er lovbestemt.
Jeg sender en hel haug med klemmer til deg og din flotte familie. Fordi dere fortjener det.<3 Fint å se at dere i den vanskelige situasjonen dere er i, evner å snakke om det vanskelige og triste med hverandre. At dere har den dype kjærligheten for hverandre alle sammen. <3
Åpenhet har vært spesielt viktig for oss, og jeg er så takknemlig for at barna klarer å sette ord på sine tanker 💜
Det å gjøre det beste utav livet slik det er nå er en kunst.
Lykke til med å klare dette.
Jeg syns vi klarer oss ganske så bra, jeg er stolt over hele familien 💜
Hjerteklem ❤️❤️❤️
Tusen takk Katrine 💓
Styrkeklem til dåke ❤️