Når en mor ikke kan beskytte…

Categories Blogg

Det er en stor sorg i hjertet mitt, en sorg som jeg sjelden prater om, en sorg som gjør vondt å bære på. Denne sykdommen røver fra meg det meste, men det er en ting som er verre enn alle komplikasjoner til sammen, den har ødelagt min evne til å være en funksjonell mamma. For selv om jeg prøver så hardt jeg bare kan, så er det en ting jeg ikke klarer lenger, jeg klarer ikke å holde mine små trygge lenger.

Noen ganger føler jeg meg som en svane med avklipte vinger. Store hvite, lune vinger som holder de små nyklekkede lune, trygge og varme. Vinger som brer seg ut i all sin prakt og beskytter mot alle slags farer som lurer der ute. Mine vinger ble brått og rått revet av når tre små bokstaver tok over mitt liv.

Jeg som alltid gjorde alt i min makt for å holde mine barn trygge, er nå maktesløs når farer dukker opp. Men jeg ser de, for som mor har jeg ikke mistet min evne til å forutse at farene kommer, jeg har bare ikke evnen til å forhindre at de skjer lenger. Er du klar over hvor grusomt det egentlig er? Det er en panikkfølelse som lammer hele din kropp, en kropp som har fanget deg inne, en kropp som ikke vil lystre uansett hvor mye du vil.For når Isak løp rundt på kaia her om dagen og vannet lå der faretruende og mørkt, da kjente jeg panikken grep tak i meg.

Lille, vakre Isaken min, jeg elsker deg med hele mitt hjerte, mitt hjerte brister for deg. Du vokser opp uten å ha en frisk mamma, du vokser opp uvitende om alt du egentlig blir frarøvet for. Men det vil komme en dag der du begynner å forstå, det vil komme en dag der du ser andre mødre leke med sine sønner, og da vil du tenke hvorfor ikke meg. 

For gradvis blir jeg verre, gradvis smuldrer denne sykdommen meg opp. Jeg kan ikke lenger plastre skrubbsår, tørke små tårer, holde rundt deg mens jeg forsikrer deg om at alt vil bli bra. Jeg kan ikke være den du kommer til når mørket blir skummelt og det lusker uhyre under din seng. Jeg kan heller ikke gripe deg når du faller ned i bratte bakker, eller holde deg tett inntil meg for å hindre deg i å falle. Jeg kan bare sitte og se på at du slår deg, og det er den verste følelsen for en mor, det er den verste følelsen for meg.

Men du skal vite at jeg prøver vakre gutten min. Hver dag kjemper jeg mot indre demoner for å være sammen med deg og dine søsken. Jeg kjemper meg opp hver eneste dag for å tilbringe enda en dag sammen med dere. Du Isak er blitt min terapi når alt annet rundt meg raser, for når vi er sammen i din vakre verden, da lever jeg som aldri før….

5 kommentarer

5 thoughts on “Når en mor ikke kan beskytte…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *