Jeg håper jeg aldri dør rundt juletider, høytiden er tøff nok når man sørger. For det er i disse dager minnene om de som er gått i forveien blir sterkere, og enda verre er det dersom ens kjære er gått bort rundt denne tiden. Julen blir liksom aldri den samme igjen, sorgen legger seg som et lokk over hjertet , og i mange tilfeller kan det ta bort selve gleden med en vakker høytid.
Jeg vil dø en varm sommerdag omgitt av fuglekvitter. Med lyden av bølgeskvulp og frydefull barnelatter i ørene. For det verste som kan skje er at jeg dør under det første snøfallet, eller når kirkeklokkene ringer julen inn. Denne årstiden er nemlig min favoritt tid, magien med denne årstiden har fulgt meg siden barneårene. Mine barn har det på samme måte, denne tiden er hellig.
Ja jeg vet jeg er rar, av alle ting så er det dette jeg tenker på. Men for meg er det faktisk viktig, jeg vil ikke at mine barn skal miste gleden med julen. Da er det ikke like farlig med sommeren, den betyr ikke like mye, eller det blir kanskje feil å si, men det er noe spesielt med vinteren og julen.
Hadde jeg kunne bestemme så hadde jeg villet dø en vakker vårdag, kanskje når tulipanene var i ferd med å våkne til liv. Da kunne mine barn sett på mine 150 tulipaner og tent et lys for å minnes. Men nå er det jo slik at jeg ikke kan bestemme, dette rår jeg ikke over. Egentlig burde alle ha dødd på sin egen bursdag, på samme dato som man blir født.
Jeg har lenge tenkt på at jeg må ha meg en samtale med presten, det er jo mange ting man lurer på. Ja i forhold til sin egen begravelse tenker jeg, valgmulighetene er jo mange. Kremasjon eller bisettelse, gravsted eller askespredning, kiste eller urne, det er jo like mye og sette seg inn i som når et bryllup skal planlegges.
Noen ønsker har jeg fått ned, mine ønsker. Men hva med mine kjære sine ønsker? Skal ikke de få et ord med i saken? Det er mange som planlegger sin egen begravelse uten å snakke med de rundt seg, og det kan jeg forstå fordi dette er et tungt tema og prate om. Men jeg ønsker å vite, det er for meg avgjørende i valgene som skal tas.
For jeg hater nemlig å besøke kirkegården. Det gir meg ingenting å sette ned blomster ved en kald gravstein. Så før eller siden må vi ha den praten, og kjenner jeg “oss” rett så blir den tatt en lørdagskveld mens vi titter på TVen, det er da de dype og gode samtalene pleier å komme.
Herlighet, når jeg nå leser igjennom dette innlegget så ser det rimelig dystert ut. Det var slett ikke meningen, for jeg føler meg slett ikke dyster selv. Men for meg er slike tanker blitt en del av hverdagen, døden er blitt hverdagskost.
Forhåpentligvis kan jeg få feire jul noen år til sammen med mine kjære, få oppleve magien og gleden den gir til små og store hjerter. Men akkurat idag dukket denne tanken opp, kanskje en litt rar tanke for noen , men jeg håper likevel at jeg ikke trekker mitt siste pust når det er jul, for jeg vil så gjerne at mine kjære skal beholde gledene som denne høytiden gir…
Vet du, jeg synes ikke det ble dystert – om det er lov å si? Jeg synes du beskriver det på en så fin og naturlig måte. For sånn er det – døden kommer til oss alle, og til alle dem vi er glad i. Like sikkert som at vi ble født.
Du er så flink til å reflektere rundt ting og sette ord på dem – sikkert fordi du på brutalt vis har blitt tvunget til det tidligere enn de aller fleste, tenker jeg. Både tankene dine rundt livet og hvordan det bør leves, og nytes – og rundt døden. Og det henger jo sammen! Selv om vi ikke liker å forholde oss til det. Jeg tror du bidrar med mye klokskap til ettertanke for mange. For alle har vi jo en utløpsdato – og vi vet faktisk ikke når.
Jeg ønsker deg av hele mitt ❤ mange flere fine julehøytider med familien din!
Det var godt å høre Kristin, var litt redd for at innholdet ble tyngre enn det som var meningen. Det blir som du sier sikkert mer naturlig for oss enn for andre, samtalene om døden kan dukke opp rundt middagsbordet, like naturlig som refleksjoner om dagen 💜
Kanskje du skulle spurt mannen din hvordan han ser for seg begravelse/bisettelsen din, og du kan dele dine tanker. Jeg forstår at for deg har dette vært en lang prosess allerede fordi sykdommen du har er dødelig. Da blir man etterhvert mer åpen for å tenke at d skal faktisk skje. Er nok verre for de nærmeste å snakke om tema. Jeg er veldig syk, er alene med barna da faren har fraskrevet seg foreldreansvaret, nå har jeg ei under 18 og en over. Men to år siden skulle jeg ta veldif risikabel operasjon , og jeg måtte tenke gjennom hva skjer om jgåeg dør . Jeg snakket med ungene om d, hvem ønsket de skulle ta over ansvar, hva var mine ønsker om jeg døde. Det var uvirkelig prate om de tinga. Vi skrev det ned med vitner, og en kopi ble lagt i safen til mine foreldre. Så jeg vet hva som skjer om jeg plutselig skulle dø. D kan vi jo alle. Meldt meg som organdonator og, og fortalt familien min. Jeg er etter de to årene fremdeles i live, men veldig syk.. har mange sykdommer og nå muligens kreft og. Jeg er glad for hvert år jeg får med ungene og kan gi de lærdom og kjærlighet. Jeg håper jeg kan bli gammel,men ingenting er sikkert, kan ikke gjøre enn ta en dag i gangen og lete etter lyspunkt, og takk og lov jeg har stor dose med galgenhumor . For d er så mye gale med meg, en lege sa en gang, du har humør som står i stil med kroppen din. 😉 jeg ønsker deg lykke til med samtalen din, når ting er bestemt og har en plan på ting så gir d en indre ro. D gjorde d for meg ihvertfall , selv om jeg skal kjempe alt jeg har for å holde meg i live. D man kan påvirke. Altfor mye man ikke kan gjøre med selv, men finnes der noen smutthull så skal jeg finne de alle. Til slitt vil jeg si at du imponerer meg med din holdning til alle utfordringene du har. Men når man har barn, og snill mann som du har så får man indre styrke. Vit du er i tankene mine ofte, og jeg håper livet gir deg mange år til. Du er fantastisk. God jul til deg, jeg er sikker på du vil ta inn og nyte hver del av den. Det skal jeg ❤️
Tusen takk for at du deler din historie med meg Synnøve, men det gjør meg trist å høre at du også er alvorlig syk ❤Vi er heldigvis flinke til å prate om disse vanskelige temaene, det blir liksom en del av hverdagen for oss. Jeg håper du og dine får en vidunderlig førjulstid , og at det nye året bringer med seg fantastiske opplevelser for dere alle 💜