06.25 våknet jeg. Det var ikke en lyd i hele huset, og det lovet ikke bra denne morgenen. Jeg kjente panikken grep meg, herlighet var det virkelig mulig å forsove seg akkurat idag?? Heldigvis hadde vi nattevakt i natt, så jeg fikk sendt assistenten ut på vekkerunde, og da ble det plutselig fullt kaos i hele huset.
For igår kveld ble det nemlig bestemt at min datter skulle reise likevel, og flyet gikk i dag tidlig kl 07.30! Så da skjønner du sikkert hvorfor panikken grep meg, flyet gikk om en time, kjøreturen tok 40 minutter, og de var ikke stått opp engang !!
Min mann kan du ikke stole på, han slår bare av alarmen og snorker videre. Men min datter er stikk motsatt, hun står alltid opp, ja bortsett fra i dag da. For akkurat idag bestemte alarmen seg for å svikte, det var ingen klokke som ringte. Jeg så panikken i øynene på min datter når hun stakk hodet innom bare for å si “dette kommer aldri til å gå mamma”!
Men det gjelder å beholde troen, selv når det ser mørkt ut. Dessuten skal man aldri undervurdere min mann, han kan når han vil. Ikke vet jeg hvordan han gjorde det, jeg turte ikke spørre heller. For de dro ut av døren her 06.41, og var på flyplassen 07.02! Selv med lite trafikk så skulle det være nærmest umulig, så derfor lot jeg være og spørre. Jeg var for redd for svaret, noen ganger er det godt å ikke vite.
Hun rakk ihvertfall flyet, og kom seg til sin far for å feire nyttår. Jeg lå hjemme i senga og kunne puste lettet ut når meldingen kom om at nå var hun på flyet, jeg sovnet godt etterpå for å si det sånn.
Isak gikk en lang tur med min forhenværende assistent i dag, men likevel er han spinnvill. Han er full av energi og det er like før han letter her. Nå skal heldigvis far og sønn på besøk, så jeg håper det bidrar til litt energiforbruk . Det er ikke like lett å henge med i svingene når en liten gutt setter i gang , og når han begynte å slå hjemmesykepleien i ræva mens han lo høyt, ja da var det på høy tid å gjøre noe 😅
Prosjekt oppvaskmaskin var ikke helt over likevel. Så derfor var gleden stor når reperatøren plutselig ringte idag og meddelte at han kunne komme og se på den. Konklusjonen ble at maskinen måtte byttes, her var det ingenting å gjøre. Så dermed måtte gubben få maskinen i bilen og vende tilbake til butikken for å hente en ny. Nå får vi håpe den nye holder litt lenger, ihvertfall til over nyttår om ikke annet 💜
Ekstra hyggelig var det at min lillebror kom innom idag, han måtte dessverre jobbe overtid i julen så han kom ikke hjem før idag. Jeg tenker det er to små som blir glad for å få pappaen hjem igjen, nå kan de i det minste gå inn i det nye året sammen.
Nå skal jeg nyte stillheten så lenge den varer, det har vært en støyrik og litt kaotisk siste dag. Men nå er det ikke lenge igjen, jeg føler jeg har nådd enda en milepæl. Enda et nytt år går jeg i møte, et nytt år med blanke ark ligger fremfor oss alle. Så lov meg å gripe alle mulighetene som dukker opp, lov meg å leve livet til det fulle, for det er alt som i bunn og grunn betyr noe…
Nyt denne siste dagen, for i morgen er den borte 💜
