Nå er det jul….

Categories Blogg

Endelig er det dagen før dagen, endelig er julen kommet. Jeg syns kvelden før julaften er minst like god som selve dagen, jeg er omringet av spente barneføtter og en glede så stor. Vi har en tradisjon her lille julaften, vi samles til et herremåltid og ser kvelden før kvelden. Bordet er dekket med varme rundstykker, og pålegg i lange baner.

Eggerøre, laks, roastbiff, julesylte og svinestek er bare noe av det som blir lagt på bordet i kveld, og selvfølgelig kakao og annen god drikke. Høydepunktet er når hele familien samles fremfor Tv skjermen for å se hovmesteren og grevinnen. 

Stresset er begynt å senke seg, ja ihvertfall for ikveld. Tankene på morgendagens stress skyver vi bort for en liten stund. For det er ikke før i morgen kveld den virkelige roen senker seg, det er da sjelefreden over julen kommer over oss og gir oss fred i sinn.

“Mamma vi skal spise sauen sitt bein” kunne en liten gutt opplyse om idag. “Sauen er død, men han kjente ingenting mamma” . Han så på meg for å få bekreftelse, han trengte svar. Det er ikke før spørsmålene kommer at man skjønner hva man har glemt å lære bort, her måtte det en samtale til. Isak hadde nemlig sett dette…

“Pølsene du liker så godt kommer fra grisen Isak”, en liten gutt ble stor i øynene, “spiser jeg GRIS”?? Jeg nikket mens jeg kvelte latteren som lå og lurte. “Ja lille venn, vi spiser gris, sau, okse og ku, det er der mesteparten av kjøttet kommer fra”. 

Det var ikke få spørsmål som kom etter at jeg sa det, men han skjønner ihvertfall nå at pålegget i butikken engang var et levende vesen. Men den viktigste lærdommen denne dagen var det han som sto for, “da må vi være snille med dyrene mamma, for de gir oss melk og pølser”! 

Dagen i dag har bæret preg av sisteinnspurt, handling av mat, kakebaking, innkjøp til julestrømpen og stryking av skjorter. Jeg har ropt ut kommandoer i hele dag, så nå er det godt at kvelden er nær. Men det er godt med alt som er gjort, og takket være assistenten fikk Isak klippet seg idag også.

Så nå tror jeg vi er i rute, det er bare smupjusk igjen. Men da er det verre med svigermor stakkar, hun bor nærmest på kjøkkenet om dagen. Hun tryller frem kake etter kake, middag lager hun og. Jeg tror ikke hun har forlatt kjøkkenet på timevis, og nå står hun og forbereder herremåltidet vi snart skal innta.

Vi er henne evig takknemlig, uten henne hadde ikke denne julen blitt den samme, det er mye takket være henne at vi ligger så godt i rute som vi gjør. Så nå kan mørket bare komme, stearinlysene er tent. TVen står på NRK, og vi er klar til årets høydepunkt, “Same procedure as last year miss Sophie? Same procedure as every year James….

De to minste englene er den mest rørende gaven jeg har fått i år, de har jeg fått fra en annen ALS syk 💜 Tusen takk vakre vene 💜

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *