Mine helter…

Categories Blogg

Noen ganger ser jeg på mine barn og lurer på om jeg har gjort nok, noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne skru tilbake tiden.
Når sykdommen rammet var barna alt jeg tenkte på, tanken på alt de ville miste var mer skremmende enn selve døden.
Det var som å få ti kniver i hjertet, den frykten som kom mot meg den dagen jeg fortalte at jeg skulle dø vil forfølge meg til graven.

Seks år er gått nå og tre av barna er blitt voksne.
De ble voksne lenge før tiden, en forandring som kom over natten.
Jeg har gjort alt jeg kan for at sykdommen ikke skulle komme i veien for deres liv, det viktigste for meg var at de fikk leve livet sitt slik de ville.
Men det var en ting jeg ikke kunne gjøre noe med, deres bekymring for en fremtid uten meg.

Samtalene har vært mange de siste årene, det er ingen temaer som vi ikke har vært innom. Døden er blitt en del av hverdagen, vi har blitt tvunget til å finne en måte å leve med døden på våre skuldre.
Mine barn er min livbøye, det er på grunn av de at jeg kjemper meg opp hver eneste dag. Jeg er så stolt over den veien de har gått, jeg er stolt over alt de har fått til på tross av min sykdom.

I går kveld var alle hjemme, huset var igjen fylt med latter og glede.
Rundt et spisebord satt de alle, fire barn med store smil.
Alt jeg klarte å tenke på der og da var at dette ikke er en selvfølge, det livet vi har nå har vi virkelig kjempet for.
Mine barn er de virkelige heltene, for på tross av sorg og en bunnløs håpløshet står de stødigere enn noen gang før. Fire barn er mine helter, og jeg takker høyere makter for hver dag jeg får sammen med dem…

5 kommentarer

5 thoughts on “Mine helter…

  1. Døden som tema, tabu hos mange, men likevel en del av livet. Livet. Jeg vil påstå at døden er kun et begrep. Vitenskapen forteller oss at energi ikke dør, men omformes til annen energi. Hjerneaktiviteten vår måles som elektrisk spenning. Ergo, vi legger igjen kroppen, men lever videre. Snakker ikke om dette ofte lengre, jeg mister troverdighet når jeg gjør det, for det er slik det blir når vi mennesker kommer med påstander som ikke kan bevises. Men forrige leiligheten vår, som da var et gammelt bedehus med tre kors på taket og bygd i slutten av 1800-tallet, der skjedde det mye som ikke har den logiske forklaring som folk søker når merkelige hendelser skjer. Blant annet fikk vi endel «besøk» av «Iselin». I mangel av noe bedre ord, så var hun altså et spøkelse. Blir muligens feil å si hun var på besøk, hun bodde nok der før vi flyttet inn, og hun gjør nok det enda, selv om vi ikke så mye til henne siste tiden vi bodde der. Så all energi, du, jeg, forblir nok tilstede lenge etter at vi har forlatt vår kroppslige tilværelse. Noen føler disse tilstedeværelsene mer enn andre, noen føler det ikke i det hele tatt. Det kan være fordi de ikke tror på dette og dermed stenger dette ute. At en er lukket. Unektelig er det uansett, at når en tenker på sine nære og kjære, så kan man føle dem i hjertet sitt. Når du går bort Vivian, så lever du videre i dine barns hjerter. Veldig glad for at du har fått se dine barn vokse opp, og jeg setter pris på at du deler følelsene dine som du gjør.

    1. Jeg syns det er så flott å høre om dine synspunkter om døden Roger, jeg er også en person som tror at det er mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Likevel vet jeg ikke helt om jeg tror på et liv etter døden, for meg føles det mer ut som slutten.
      Men jeg håper jeg tar feil, jeg skulle gjerne gått igjen her når min tur kommer 💖

  2. Tusen takk enda en gang. Tusen takk for at du lar oss reflektere over livets mangold og muligheter. Tusen takk enda en gang for at du har gjort dagen min bedre med at jeg ikke irriterer meg over enda en bagatell, som nettopp var det det var, en bagatell 😉

  3. Kjærligheten til våre barn, finnes ikke noe sterkere enn det. Takket være deg, er de i dag, sterke, og gode medmennesker. De står støtt pga kjærlighet, omsorg, og gode verdier fra en mamma som alltid har vært der. Nå kan du “høste” av alle “frøene” du har “sådd” i livene deres så langt. Det kan du være stolt av Vivian, for en jobb du har gjort. Fire mennesker som har fått verdens fineste og tryggeste start i livet, de har all verdens sjanser til å klare seg i mot, og medgang.❤ Jeg leste forresten en bok om temaet døden for en stund tilbake. “Ida’s dans” For en fantastisk bok. Basert på en sann historie om en familie i Oslo hvor 16 år gamle Ida får uhelbredelig kreft. Hvordan familien står sammen, og feirer hver eneste dag. En helt fantastisk historie på godt og vondt.❤❤❤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *