De siste dagene har vært tunge. De har vært preget av mye mørke og dystre tanker. Faktisk så har jeg innimellom ønsket at det hele var over, mye grunnet smerter og slitsomhet, da tømmes jeg for krefter og livet føles bare tungt. Men samtidig kjenner jeg meg selv godt nok til at jeg vet det bare er en periode, jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg snart er tilbake til normalen igjen. Jeg kjenner meg selv godt nok til å ikke gi opp så lett.
Mine barn blir redningen når det blir mørkt. De bringer meg tilbake til hverdagen igjen når jeg trenger det som mest. For selv om jeg har tunge dager, så trenger de sin mamma, en mamma som alltid vet råd for den minste ting. Hvem skulle trodd at et lite skrubbsår på et kne, skulle vise seg å bli redningen denne gangen.
For når Isak kom gråtende inn og trengte noen beroligende ord, det var da jeg tok meg selv i nakken, det var da jeg skjønte at nå var det nok. Nok av denne selvmedlidenheten, nok av å sitte å synes synd på meg selv, jeg fikk nok av dystre tanker. Jeg skiftet fokus, jeg fikk snudd hodet mitt til å fokusere på andre ting, viktigere ting, som i dette tilfellet, plastre et skrubbsår og trøste så godt en kan.
Det er nettopp de små tingene som er viktig, de små øyeblikkene der jeg kan bidra som mor og ektefelle. Og selv om jeg blir lei til tider, selv om jeg føler meg “tatt for gitt” til tider, så er det de samme tingene som får meg til å skjerpe meg når jeg trenger det som mest. Så takk og lov for barna, for de holder meg skjerpet, det er de som bidrar til at jeg ikke mister forstanden.
Isak er begynt å ty mer til meg, han kommer heller til meg og spør om ting han lurer på enn å gå til sin far. Sikkert fordi han skjønner at hos meg får han ordentlige svar, han har skjønt at mor vet best 😂Det er deilig det, når han begynner å motsi sin far fordi at svarene han gir ikke stemmer, han har begynt å utfordre sin far fordi han har hørt på mor😊For når min mann ikke vet svaret på noe så finner han på noe å si. Men Isak er begynt å gjennomskue han, og da kommer han til meg.
Litt erfaring har jeg etter fire barn, og den erfaringen kommer godt med når spørsmålene blir mange, eller når man må “lokke og lure” for å få ting gjort. Så når jeg har dårlige dager, så er det spørsmål som “hva er en sommerfugl”, som får meg tilbake til virkeligheten.
Så idag smiler jeg, jeg smiler til livet for alt det er verdt. Jeg smiler til Isak og undrer meg med han over alle livets mysterier. Jeg smiler fordi jeg er glad for å leve, og takknemlig for å fortsatt ha muligheten til å være en mamma . En annerledes mamma, men en mamma som har verdens fineste barn…
