Meg og gubben…

I dag har gubben vært hjemme, og jeg visste så altfor godt hva som ventet meg.
Det begynte allerede når hjemmesykepleien gikk ut døren her, i senga lå jeg og følte meg som et bytte under jaktsesongen.
Jeg ante fare på ferde når jeg hørte de tunge skrittene utenfor døren min, en mørk skygge sto plutselig i døråpningen.

Jeg hadde aldri kunne forutse det neste som skjedde, men egentlig burde jeg ikke bli overrasket. Som en okse sto han og sparket i døråpningen, og like etter kom han som et lyn imot meg. Jeg lukket øynene mens jeg ba en stille bønn, buldringen kom stadig nærmere. Plutselig hørte jeg hvordan han tok sats, og som en grasiøs antilope stupte han opp i senga mi.

Hadde det ikke vært for de faretruende knirkelydene fra senga så hadde jeg meldt gubben opp til neste VM i hekkeløp, jeg tror selv Warholm hadde blitt overrasket da.
Enda godt senga fra hjelpemiddelsentralen er laget i et robust material, men de kunne godt laget en bredere utgave.
Snakk om å føle seg som sild i tønne, det var da jeg innså at jeg trengte en større seng.

Etter det gikk det slag i slag, men denne gangen ble jeg bært på badet som en nygift brud over dørterskelen. Problemet oppsto når vi nærmet oss toalettet, for plutselig var det som om gubben ble usikker på hvilken ende han skulle sette ned først.
Etter å ha blitt snudd på ett par ganger i lufta fant han omsider ut av det, og det var i grevens tid. For nå hadde blæra mi fått nok, den ga tydelig beskjed om at nå hastet det.

Jeg var så glad for å komme i lenestolen idag, for morgenstellet med gubben er som en berg og dalbane av en karusell. Jeg kjente at magemusklene hadde våknet til liv, latterkrampe i en time er ikke noe jeg kan anbefale.
Men kjedelig blir det ihvertfall ikke, og i følge gubben er han min beste medisin.

Heldigvis hadde jeg arbeidsoppgavene klar til han idag, jeg kjøpte meg selv litt alenetid. Idag var planen klar, nå skulle tuneren få sin egen hylle.
Vi bommet nemlig litt med det hyllekjøpet mitt forrige gang, vi trodde vi hadde kjøpt de store nok til at tuneren gikk inni. Men det viste seg at hyllene var 1 cm for liten, typisk altså. Så da var planen å lage en hylle selv, og det har gubben gjort idag.
Nå venter jeg bare på at alle ledningene blir skjult, da blir mor fornøyd.

Det har vært en hektisk torsdag, for når gubben er hjemme så vet man aldri hva som skjer. Samtidig er det godt å få litt alenetid sammen, vi har ikke det så ofte lenger.
Noen ganger føler jeg at huset er åpent 24/7, privatliv er blitt en mangelvare.
Derfor er det ekstra godt når vi faktisk får litt alenetid, og det til tross for at jeg får gjennomgå…