En engel ligger ved min side, en engel i en liten kropp. Ubekymret ligger du der, ditt ansikt er rolig og din hud er myk som fløyen. Jeg ser på deg, nyter stunden og sluker øyeblikket før jeg gjemmer det dypt i mitt hjerte. Du er langt inne i drømmeland, en verden som bare er din, men jeg får ikke sove, for bekymringene er mange og sorgen er stor. Alt jeg har er her og nå, tiden er blitt dyrebar og øyeblikkene er mange. Jeg føler jeg kjemper en kamp mot klokken, vi har ingen tid og miste, vi må leve nå.
Dine små fingre leter etter min varme hånd, jeg hører hvordan pusten går rolig inn og ut, en beroligende lyd som får meg til å bli døsig også. Dine fingre kniper rundt mine, små myke fingre med hele livet fremfor seg, uvitende om den sorg som venter. Jeg kjenner tårene presse på, for du ligger der så trygg og god, jeg skulle ønske dette øyeblikket kunne vare for evig, at du kunne hatt det slik for alltid, et liv fritt for farer og med to foreldre som bestandig var der når du trenger det som mest.
Men sånn er det ikke, for mamma skal dø, mamma er syk, og du ligger på din pute under din trygge dyne uvitende om det hele. Vi har prøvd å forklare, vi prater ofte om døden du og jeg. Det er vanskelig å forstå for en liten gutt, vanskelig å sette fingeren på noe som ikke er der, og igjen presser tårene på. “Jeg skal fly opp på besøk til deg når du dør mamma”, Ja tenk om det hadde vært mulig tenker jeg stille i mitt sinn. Vi har et bånd du og jeg, vi forstår hverandre når ingen andre gjør, vi vet hva den andre vil.
For når jeg prater dårlig en dag og de rundt meg ikke forstår, da skjønner du meg og gir beskjed videre. Og når pappa ikke hører eller tolker deg feil, da kommer mamma og retter opp. Vi utfyller hverandre på en fin måte, en måte som gir meg mye glede når sorgen blir tung og bære. Dine søsken er store og klarer seg selv, men de har hatt noe som du ble frarøvet fra, en frisk sprudlende mamma. Jeg skulle gjort mye for at du kunne bli kjent med den jeg var, men viktigst av alt, hatt en mamma som kunne ha tørket dine tårer og gitt deg en armkrok når du trengte det som mest.
En mamma som kunne ha lært deg å bake, bake nydelige kaker og nybakt brød. En mamma som kunne tatt deg med på telttur langt inne i en magisk skog og brent bål når skumringstimen var nær. En mamma som kunne sparke fotball med deg og klatre i trærne sammen med deg, jeg skulle gitt mye for at du kunne ha en frisk mamma.
Men det håpet er knust, denne sykdommen frarøvet deg den gaven. Så nå når du ligger her ved min side, ubekymret og trygg, så ber jeg en bønn om at livet skal behandle deg godt, for du er min dyrebare skatt, du er min engel…
Ord blir så fattige <3
Helt enig 💜
Rørende og nydelig skrevet <3
Tusen takk 💜
wow…fantastisk..har ikke ord for hvor utrolig godt du kan formidle ord.Du formidler det så godt ,at en føler, på en måte en er der med dine sorger og bekymringer./gleder er utrolig godt å se og.føler dine smerter..så utrolig vondt kjære Vivian.men som eg tror på Gud ,vet jeg at alt skal bli godt en dag. har godt i bibel lære nå i 4 år..er ikke i tvil at jeg skal møte mine alle kjære….fredrik som døde fra meg så alt for tidlig. helt sikker jeg skal møte han..dette er ikke det endelige…du er for god til det..godt å lese dine innlegg..setter mer pris på livet.Du har gjort mange godt.du har gjordt en god jobb med dine kjære <3…huske når eg så deg oppe i vinduet og dansa…alltid sprudlende jente..har endel bilder som eg tittet på for noen dager siden..gikk igjennom alt og minnest mye godt.En dag møtes me igjen.og då er det bare kjærlighet.følger med deg i dine tanker.må bare se de…flinke du er.klem fra xnabo
Tusen takk Kristine ❤