En planlagt Innleggelse står snart for tur , en innleggelse jeg har vist om lenge. Likevel bestemte jeg meg for å vente med å fortelle det til barna , kanskje spesielt en liten gutt. Han har nemlig ikke like stor tidsforståelse som oss voksne , for han er to dager en evighet. Dessuten syns han det er litt skummelt med sykehus , han har nok enda en innleggelse fersk i minnet.
Men i går ble det tilfeldigvis brakt på banen , gubben kom meg som vanlig litt i forkjøpet. Han har det for uvane med å buse ut med ting , mens kjerringa knapt har fått tenkt seg om så har han allerede fortalt alt. Det er derfor jeg må holde gubben unna alle hemmeligheter og overraskelser her i huset , for før jeg har rukket og planlegge noe som helst så har han røpt alt sammen.
Jeg knep øynene igjen når jeg hørte gubben nevnte sykehus med middagsbordet , jeg visste nemlig hva som ville komme. En fredelig tomatsuppe middag tok brått slutt , det skjønte jeg når jeg åpnet øynene mine igjen. For der sto de rett fremfor meg , tre barn med tusenvis av spørsmål. Men det var den minste jeg bet meg merke i , to gnistrende små øyne hadde plutselig fått et slør over seg.
Et slør av bekymring lyste imot meg , tanken på sykehuset brakte frem gamle minner hos en liten gutt. Med rolige bevegelser krøp han opp på fanget mitt , to små øyne stirret rett inn i mine. Stille visket han sine bekymrede ord , “må du dra mamma”
Nesten en halv time ble vi sittende sånn , jeg forklarte alt ned til den minste detalj. Jeg kunne se hvordan han roet seg jo mer jeg forklarte , og plutselig kom et stort smil til syne. ” Jammen da er du ikke syk da mamma , jeg trodde du var blitt syk igjen jeg “
Men en ting fikk jeg klar beskjed om fra både gubbe og barn , jeg fikk bare lov til å sove på sykehuset. Jeg fikk værsegod være hjemme med dem på ettermiddagen , gubben skulle med glede kjøre meg opp igjen på kvelden. Og jeg som tenkte jeg skulle bli der oppe slik at gubben fikk litt avlastning , men jeg glemte tydeligvis hvem jeg er gift med. Nei mor skulle være hjemme og sånn ble det , en ellevill jubel spredte seg i huset når mor sa ja.
Jeg har verdens beste familie , noe de viser hver eneste dag. Likevel tror jeg at jeg må passe på gubben fremover , neste gang skal jeg komme han i forkjøpet. Men nå er barna fornøyd og da er mor fornøyd også , det viser bare at god kommunikasjon og åpenhet er alfa omega…
Kjære Vivian m/ familie. Eg e ikke så go på tilbakemeldinge…men du ska vite at bloggen din bi lest…og eg tenk ofte på deg og dine. Du e usedvanlig flink tel å fortelle. Eg ønsk deg mange gode daga.
Tusen takk Else , det betyr mye for meg 💖