Livet var over før det var begynt…

Categories Blogg

 

I går så vi på film. En film fra fortiden. På skjermen var det en lykkelig familie, en familie med en frisk mor. Jeg så hvordan “hun” tok seg av de små, hvordan hun styrte og stelte for at alle skulle ha det bra. Jeg hørte den lykkelige stemmen hennes, jeg så hvordan øynene hennes strålte, og jeg så kjærligheten og håpet for fremtiden i hele hennes ansikt.

 

“Mamma, der kunne du gå” kom det fra en forbauset liten gutt. Noen ganger får jeg dårlig samvittighet over å vise han en mamma han aldri vil få, kanskje det ville vært bedre om han ikke visste.

 

Jeg klarte nesten ikke se, enda gjør det vondt å se hvor lykkelig “hun” var, det gjør vondt fordi jeg blir påminnet om alt jeg har mistet.

 

“Hvorfor gråter du mamma” , med små fingre stryker han over mitt sarte kinn.“Ta deg sammen” sier jeg stille inni meg, ikke overfør sorgen på en liten gutt. Jeg biter tennene sammen, kjenner hvordan de gnisser mot hverandre. Prøver så hardt jeg kan for å ikke miste helt kontrollen, jeg orker rett og slett ikke å gråte mer.

 

“Stemmen din er fin mamma”. Jeg ser hvordan han er i ferd med å krype opp på fanget mitt, han trenger trøst, det har gått opp for han nå. Mammaen hans har ikke alltid vært syk, mammaen hans er ikke lenger den samme som på TVen.

 

Det føles som et helt liv siden, jeg har glemt hvordan det er å være frisk med håp og drømmer for fremtiden. Jeg har prøvd å fortrenge “henne”, hun som engang var. Men hun er fortsatt en del av meg, hun finnes fortsatt langt der inne.

 

Noen ganger føles det som om livet endte før det var begynt. For hele livet har jeg tatt vare på mine små, hele livet har jeg ofret meg for dem. Først når de vokste til og jeg endelig kunne følge noen av mine drømmer da ble jeg syk. Lynet slo ned fra klar himmel og frarøvet meg alle mine drømmer.

 

“Kan du sette på Brannmann Sam mamma”? En liten gutt orker ikke se mer, hjertet hans ligger utenpå, og jeg ser alle de såre følelsene i to små øyne. Jeg ser plutselig hvor sliten han ser ut, dette ble for mye for han også.

 

Hjertet mitt brister, jeg klarer nesten ikke puste, sorgen over livet som engang var har nå grepet tak i det minste hjertet også. Skjermen blir lagt i svart, livet som var forsvinner igjen. Han legger hodet sitt tett inntil mitt bryst, titter opp på meg med klare blå øyne, og i det øyeblikket lover jeg meg selv “det skal bli lenge til neste gang Isak, vi skal heller leve her og nå”… 

 

Topp 20 Inspirerende Mammabloggere

 

4 kommentarer

4 thoughts on “Livet var over før det var begynt…

  1. Kjære deg ❤️
    Du skriver så levende, slik at vi som følger deg forstår litt mer hvordan dette oppleves. På samme tid, så kan man ikke helt forstå hvordan dere har det inni dere. Og en liten gutt som forstår mer enn man skulle tro, som sier det så fint ; «Stemmen din er fin mamma»… Og senere når han ikke orker å se mer, vil se på Brannmann Sam. Er rart hvordan barn takler det helt annerledes enn oss voksne. Selv om det er vanskelig, så greier de å se positivt på ting også. Men jeg kjenner det gjør vondt langt inni mammahjertet/omsorgshjertet, for jammen skal dere takle mye, både små og store. Og det er lov å være lei seg, det er lov å gråte litt. Håper og tror at dere har fine dager også. Tusen takk for at du deler dette med oss. Ønsker deg og din familie en riktig god dag videre 🙂
    Klem fra Jane ❤️

    1. Tusen takk Jane 💜Barna beriker livet mitt hver eneste dag, uten dem hadde jeg nok gitt opp for lenge siden. Vi har heldigvis mange flere gode dager enn dårlige, og vi er blitt flink til å ta vare på øyeblikkene som kommer. En fin dag til deg og Jane, og takk for mange fine ord ❤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *