Livet uten filter…

Jeg er glad jeg vokste opp i en tid da Facebook og Instagram ikke eksisterte, jeg visste knapt nok hva en datamaskin var. Jeg husker enda den dagen min far kom hjem fra jobb bærende på en merkelig veske, det viste seg å være en bærbar telefon.  Selv fikk jeg min første mobil når jeg var 16, og det var langt i fra en smarttelefon. En firkantet kloss av en mobil ble lykken på jord, og siden den gang har teknologien bare skutt fart.

Når jeg ser på verden i dag kan jeg ikke la være å tenke at livet var mye bedre før, i hvert fall som en ung jente i en stor verden. Vi slapp unna mye drit, og når jeg ser hva ungdommene i dag går i gjennom så kan jeg ikke la være å tenke at det var mye enklere før. Vi hadde en frihet før som ungdommene i dag ikke har, en frihet til å feile uten å bli hengt ut over hele Internett.

Selvfølgelig var det mye mobbing og baksnakking når jeg var ung, men nå vet man nesten ikke hvem man kan stole på. For å ikke snakke om det presset unge lever under i dag, alt skal være så himla perfekt!
Nei jeg er sjeleglad for at jeg vokste opp i en tid da sosiale medier ikke eksisterte, og når jeg ser på alt som florerer på nettet i dag så kan jeg ikke annet enn å føle meg takknemlig.

En liten gutt sitter fremfor meg, og i hendene har han en Ipad.
En liten Ipad åpner opp dørene til en hel verden, en verden jeg finner skremmende.
Jeg prøver å ha kontroll over alt han ser på, men til tross for at vi har lagt inn begrensninger så er det umulig å ha full kontroll. Han vokser opp i en tid jeg syns er skremmende, alt jeg kan håpe på er at en liten gutt finner seg selv.

Det er ikke enkelt for de unge i dag, presset de har på seg er umenneskelig.
De skal aller helst prestere på alle punkter i livet, jeg syns ikke det er det minste rart at flere og flere unge sliter med psykiske problemer. Samfunnets krav blir bare større og større, det er ikke rom lenger for å prøve og feile.
For de som feiler blir raskt hengt ut til spott og spe, og passer vi ikke på så havner vi tilbake i gapestokk tidsalderen igjen.

På mange måter er vi der allerede, enkelte gjør ikke annet enn å lete etter feil hos andre. Det er ikke våre unge sin skyld, de tar bare etter. Våre barn vokser opp i et samfunn som henger hverandre ut, enten det er politikere og kjendiser som blir hengt ut i media, eller vanlige mennesker som blir spyttet på i sosiale medier.
Jeg ser på mine tre eldste barn, og jeg er så takknemlig for at de har hatt mot til å være seg selv på tross av alt.
Jeg vet det ikke har vært enkelt for dem men de har klart det, og det håper jeg en liten gutt også vil klare. Alt vi som foreldre kan gjøre er å gi han en selvtillit, en selvtillit til å stå opp for egne verdier i et kaotisk samfunn….