Livet svinger…

Jeg er ikke alene lenger, det er ikke stille i huset lenger. Faktisk er det alltid noen som er oppe før meg, jeg har alltid selskap. Smygende kommer hun inn på soverommet, jeg hører hun visker “er du våken” mens hun lener seg forsiktig inn skyvedøren.  Det er min datter som mener at jeg drar meg for lenge, nå er det visstnok på tide å stå opp.

Når man snakker om å dra seg, så har jeg jo en til som er hjemme, min nest eldste sønn. Han er verre enn alle til sammen, for når han ikke har noen planer så ser vi ikke han før middag. Herlighet, tenk at han fyller 20 år på torsdag, jeg kan knapt tro at det er sant. Heldigvis har jeg lagt planer for den dagen, så han får bare komme seg opp.

Vi har nemlig planlagt en utflukt, vi drar til Voss for dagen. Jeg har lagt planer med en venninne som bor der, så dette tror jeg blir bra. Hun har en sønn som er to år yngre, og han er også hjemme nå i vinterferien.

Noe må man finne på, det er ikke bestandig lett å få de med på ting i den alderen. Heldigvis er han enkel å glede, og det gjør alt litt enklere. Etter jeg ble syk handler det ikke om de store tingene lenger, det viktigste er å gjøre noe sammen. Vi trenger ikke reise noen steder, dele gode opplevelser hjemme er vel så bra, jeg nyter dagene sammen med dem når de har fri.

Idag kom det en trist nyhet, en legende innenfor norsk musikk er død. Hvem har ikke gått rundt og nynnet på en Jan Teigen låt en eller annen gang i livet, det har ihvertfall jeg. Himmelen har fått en ny stjerne, men han vil for alltid leve videre gjennom musikken. Så her spilles “Mil etter mil” til ære for en stor mann, hvil i fred.

Det er heller ikke lenge siden jeg fikk den triste beskjeden om at nok en ALS rammet gikk brått bort, og da gråt jeg igjen.  Døden preger hverdagen, og her sitter jeg på vent. Det er fryktelig å se en etter en falle bort, mennesker du har kontakt med, mennesker som forstår hva du går igjennom fordi de er på samme sted.

Så for å ikke sitte og dvele over mørke tanker, så måtte jeg finne på noe. Derfor sto jeg klar når en liten gutt kom hjem idag, været var bra og vi skulle ut.  For meg er det en mirakel kur, tilbringe tid med barna får meg alltid over på bedre tanker.

Jeg har derfor nytt synet av en liten gutt og en sykkel, mer skal ikke til. Hadde det ikke vært for barna vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, og en liten gutt ble redningen igjen…